SPALTEN EKSESS

Keiser Nero, maleri av Abraham Janssens, 1618.

Nero, djevelen selv – aldri drep en god historie?

Tenk deg at en mektig slektning som ikke liker deg, ber en forfatter om å skrive en skandaløs biografi over ditt liv etter at du er død.

Publisert Sist oppdatert

Hva tror du fremtidens mennesker da vil tenke om deg etter å ha søkt deg opp i arkivene?

Magnus Helgerud er i høst aktuell med boka 100 ting jeg tenker på når jeg tenker på Romerriket

Hva tror du fremtidens mennesker da vil tenke om deg etter å ha søkt deg opp i arkivene? Kanskje vil de bli overbevist om at ja, det var faktisk din skyld at jula alltid var dritt? Kanskje vil de også tro på at du tvang alle fremmøtte til å høre deg synge i timevis? Eller enda verre – at det var du som var ansvarlig for å ha brent Roma by til grunnen i år 64, og at du prøvde å legge skylda på de kristne!

Dette skjedde i alle fall med keiser Nero. Det sies at keiseren hadde sendt fulle menn ut i byen for å lage kaos som en avledningsmanøver, mens andre hadde fått i oppgave å stifte branner. Men gjorde han virkelig dette? Det vi i alle fall vet, er Nero la skylda på den lille kulten kalt de kristne. De hadde ikke ofret til de romerske gudene, og dermed hadde byen blitt straffet med brann. Vi vet også at han tok en av branntomtene og bygget et gigantisk palass, med hager tilsvarende 100 fotballbaner og en førti meter høy statue av seg selv. Han skal visstnok også ha dynket opp mot hundre kristne i olje, bundet dem til påler og satt fyr på dem under innflytningsfesten. Kanskje ikke så rart at Det nye testamentet inneholder skjulte budskap som viser Nero som djevelen selv. Via hebraisk språk og numerologi kan NRON QSR (Nero Cæsar) summeres til tallet 666.

På tross av at han var godt likt av den jevne romer, er Neros navn i dag synonymt med hedonisme, egosentrisme og moderdrap. Så i arkivkildekritikkens navn må vi derfor spørre oss: Hvem var disse folka som skrev skandalehistoriene om ham? Biografiene ble skrevet av forfattere som tjente keisere som hadde behov for å sverte tidligere keiserdynastier. Disse forfatterne var en del av den romerske eliten, og Nero var ikke likt i de kretser. Hvorfor? Blant annet fordi han innførte skattereformer og var en populist som deltok i aktiviteter folket elsket. 

Tenk deg at statsminister Jonas Gahr Støre – i tillegg til å skattlegge de steinrike og bruke pengene på å bygge et svært badeland hvor det koster en femmer å komme inn – kjørte rallykonkurranser og opptrådte med rockebandet sitt på Øya-festivalen. Supert, en mann av folket, tenker du kanskje nå, men for de romerske elitene var det helt uhørt at statslederen stod på en scene og drev med sport. Idrettsutøvere, skuespillere og sangere befant seg nederst på den sosiale rangstigen, sammen med sexarbeidere. De brukte kroppen sin til å underholde folk. Keiserens deltagelse i hestevognløpet i OL ble derfor latterliggjort. Nero kom sist i mål, og vinneren ble dermed ... keiser Nero av Roma. I ettertid «ga han dommerne romersk statsborgerskap og en stor sum penger», hevdet i alle fall forfatteren Sveton.1

Under åpningen av en Nero-utstilling ved British Museum i 2021 uttalte kuratoren at «alt vi tror om Nero, er basert på to tusen år gamle løgner og manipulasjon».2 Spørsmålet blir selvsagt: Hva er løgn, og hva er sant? For noe av dette må vel Nero ha gjort? Jeg velger å tro på at han en gang fremførte en sang som varte fra morra til kveld, at fem tusen soldater var til stede i teateret, og at deres oppgave var å juble for keiseren samt å hindre andre folk i å forlate salen:

Det sies at en kvinne måtte føde der inne, og at andre, som var utslitte av å lytte og klappe, hoppet over teatrets murer etter som døren var stengt. Andre skal ha latt som om de falt døde om for slik å bli båret ut.3

Aldri drep en god historie? Vi trenger uansett helt sjukt masse forskningsmidler hvis vi skal finne ut av om Nero faktisk var en god artist, eller om han bare var antikrist. For tidsmaskinforskning, det er neppe billig.

Om spaltisten

Magnus Helgerud er idéhistoriker og forfatter Magnus Helgerud samler på rare sitater og hendelser fra fortiden, og i denne spalten tar han oss med til de kuriøse kriker og kroker i arkivene.

Sluttnoter:

  1. Suetonius, The Life of Nero 24.2
  2. The New Yorker, 7. juni 2021
  3. Suetonius, The Life of Nero, 23
Powered by Labrador CMS