Bli med i selvhjelpsarkivet!

«Et godt ytre er den beste anbefaling for indre fullendthet.» Da jeg var midt i 20-årene, snublet jeg over en eldgammel spansk selvhjelpsbok fra 1647. Den bestod av 300 leveregler og hadde den forlokkende tittelen En håndbok i livskunst. Det skulle dog vise seg at den ikke gjorde meg til en særlig god livskunstner.

Vinter og vår er høysesong for realisering av nyttårsforsetter. Og dermed også høysesong for utgivelser av selvhjelpslitteratur. Men kanskje finnes det vel så gode selvhjelpsråd i arkivene? Hvis ditt nyttårsforsett er å bli en bedre utgave av deg selv på jobb, kan du for eksempel lese boken Butikkekspeditøren – en veiledning i moderne butikkbetjening (1931). «Hvis en dame kjøper en hel del nye klær er det ikke ekspeditørens sak å gjette om hennes beveggrunn er lyst til å tiltrekke det annet kjønn, eller å gjøre sine venninne sjalu», lyder et av tipsene. (1) Intellektuelle kunder bør du passe deg for, da disse gjerne er «distré og ikke synes å vite hva de ønsker». «Vanskeligheten ligger i at deres hjerner arbeider så mye hurtigere enn en ekspeditørs, og dette fører til at de blir utålmodige og irritable.» Disse intellektuelle kundene kan du kjenne igjen ved å se etter følgende trekk: «Høy, bred panne, spiss hake, tynne lepper, små ører, fine ansiktstrekk, bekymret uttrykk, lang hals, spelemmet, og nervøs rastløshet.» (2)

Ifølge en markedsanalyse gjennomført av Grand View Research vil selvhjelpsindustrien innen 2030 være verdt 700 milliarder kroner. Men hvordan oppstod egentlig denne industrien? Det er amerikaneren Dale Carnegie som ofte trekkes frem som selvhjelpslitteraturens gudfar. Da boken med den smått sosiopatiske tittelen Hvordan vinne venner og virke på mennesker kom ut i 1936, ble Carnegie-klubber etablert verden over. En av dem ble stiftet på Hønefoss i 1955. Målet var blant annet å «utvikle medlemmenes evne til å tenke klart (...) å sette dem i stand til å vinne mot i sosiale forbindelser», samt «å utvide deres åndelige horisont». (3)

To år etter oppstarten hadde Hønefoss-fraksjonen av Dale Carnegie Club et møte sammen med elevene ved Ringerike Folkehøgskole. Temaet som ble drøftet, var ungdomskriminalitet, og klubben minnet om at de ønsket å hjelpe sine medlemmer til «oppøvelse av selvtillit og kjennskap til seg selv». Møtet ble forøvrig ble avsluttet med «allsang og litt skjemt». (4)

Da Carnegies neste bok Hvordan leve livet uten bekymringer ble anmeldt i Bergens Tidende, påpekte avisens kritiker hvordan forfatteren overså det som var «årsaken til alle bekymringer og deres konsekvenser, nemlig det vettløse jaget etter penger og suksess». Omtalen var krass. Boken ble kalt «hemningsløst egoistisk», og at de som tilegnet seg dens innhold, ville bli «enda flinkere enn før til å karre seg frem – på bekostning av andre». Men anmelderen hadde én positiv bemerkning: «Boka fikk meg til å rydde på skrivebordet mitt, noe som muligens minsket mine bekymringer en smule.» (5)

Per 2020 var Hvordan vinne venner fortsatt den mest utlånte sakprosatittelen noensinne ved New York Public Library, med totalt 284 524 utlån. Så gamle selvhjelpsråd funker visst fortsatt.

Eller gjør de det? For så var det meg og den spanske selvhjelpsboken fra 1647, da. Det viste seg at å leve etter mottoer av typen «tilbakeholdenhet skaper en aura av mystikk» og «vær av den mening som alltid faller i smak», fort kan gjøre deg til en pappfigur av et menneske.