OL-historien slik vi ikke husker den

– Jeg skulle gjerne ha kikket litt på årgang 1993 og 94 av … Cats og Aktuell Rapport, hvisket jeg til bibliotekaren på Nasjonalbiblioteket.

To timer senere fikk jeg utlevert fem kilo pornoblader. Blikket til dama bak skranken stoppet opp på forsiden som lå øverst i bunken. «Slik elsker du i en Fiat Uno! Porno på CD!». 

 – Altså. La meg forklare, skjøt jeg inn. Nevner du ordene OL og Lillehammer, ja, da tenker jo folk: OL-floka, kulde, Bjørn Dæhlie og Sissel Kyrkjebø. Men hvis det er én ting som er i ferd med å bli klart for meg, så er det at arkivene våre også rommer historien slik vi absolutt ikke husker den.

 – Eh, ok, svarte hun. 

 Jeg tok med meg bladbunken og hastet gjennom en full lesesal.

De siste årene har jeg skrevet på en bok om OL på Lillehammer. Jeg hadde gått litt lei av de vante historiene og hadde fått los på denne kuriøse vinklingen. Jeg hadde nemlig fått høre at selv de erotiske magasinene hadde vært ute på OL-arenaene. Da jeg fikk satt meg til rette med bladene, fant jeg raskt det jeg lette etter. I tillegg til tips om hvordan man kan kose seg i en bitte liten italiensk bil, kunne Cats nemlig by på en «olympisk sexguide». I artikkelen leste jeg om hvordan magasinets journalist, under en skitur i området, fant fire nakne jenter som lekte snøballkrig. «Dette er en fin måte å bli våken på, ler Randi og klasker en snøball inn mellom Dortes bare bryster.» (1) Journalisten tok bilder av dem også. 

Aktuell Rapport skrev hakket mer seriøst om det faktum at enkelte sexarbeidere hadde flyttet til OL-byen. «Av tidligere erfaring vet jeg at det er lukrativ business å fri til menn med representasjonskonto», sa en av dem. (2) 

Etter en tur over til avisarkivene viste det seg at dette ikke var noe pornobladene hadde funnet på. I lokalavisa ble det slått fast at «horer med mobiltelefon» (3) hadde etablert seg på Lillehammer. Deretter ble et brev med 256 underskrifter, mot «innføring av prostituerte» under OL, sendt til ordføreren i byen. Fordi prostitusjon «strider mot kristne og etiske verdier i vårt land». (4) Da jeg så gravde meg enda dypere ned i dette, fikk jeg nyss om at en kriminolog hadde vært til stede under lekene for å forske på olympiske sexkjøpere. Forskningsmetode? Dra på byen sammen med «en lokkedue» for å sjekke opp menn. Klart jeg måtte snakke med henne. Men det er en annen historie. 

Det var altså ikke kun magasiner med tvilsomme redaksjonelle retningslinjer som skrev om slike sider av olympiaden. «OL-sex med vett gjør kloakken tett» (5), kunne lokalavisa melde noen dager ut i lekene. Over 40 000 kondomer ble delt ut, og mengden av gummi som måtte siles ut i byens renseanlegg, økte dermed kraftig. Kanskje var det slike syndige scenarier KrF hadde fryktet da partileder Kjell Magne Bondevik ønsket seg skjenkestopp og alkoholforbud i hele regionen under OL? Istedenfor fikk 119 steder innvilget skjenkebevilling. Selv rørleggerforretninger og babyutstyrsbutikker skjenket sprit. Dette gjorde Lillehammer til den byen i verden med høyest tetthet av puber. Men det er også et annet kapittel, og nok en del av historien om OL 1994 slik vi ikke husker den.

PS: Lurer du forresten på hvordan det er å elske i en Fiat Uno, så er dette «en bil som er skapt for nærkontakt». Ifølge Cats.