Trumps «you’re fired» – arkivenes rolle i demokratiet

Utenfor det fagfeltet Aksess henvender seg til, ville nok de færreste ha reagert. Heldigvis virker det også usannsynlig. Men i USA ble nasjonalarkivar Colleen Shogan sparket av president Trump 6. februar, og utenriksminister Marco Rubio overtok rollen som nasjonalarkivar. Uka etter gikk nestlederen, og den som i praksis ville fungert som nasjonalarkivar, også av. Noen dager etterpå meldte Trump i sitt sosiale medium at lederen av Richard Nixons Foundation, Jim Byron, skal lede nasjonalarkivet under Rubio inntil ny nasjonalarkivar er tilsatt.

Å sparke nasjonalarkivaren var ikke en uventet handling fra Trump. Det var Nasjonalarkivet som gikk etter Trumps manglende arkivering i forrige presidentperiode, og hans skjødesløse omgang med hemmeligstempla dokumentasjon etterpå. Trump har i etterkant uttalt seg kritisk til institusjonen.

Nåværende ledelse i NARA

Ledelsen ved National Archive

Arkiv er ansvarlighetsinstitusjoner

Det sies at arkiv er nasjonens hukommelse. Og mens metaforen har noe for seg, er arkivene like mye nasjonens sted for det glemte og fortrengte. Den canadiske arkivaren Terry Eastwood har pekt på at arkivinstitusjoner har en dobbelt samfunnsrolle: På den ene siden er de kulturarvsinstitusjoner, som muséer og biblioteker. På den andre siden er de accountability agencies, ansvarlighetsinstitusjoner. I likhet med f.eks. Riksrevisjon og Sivilombudsmannen har arkivinstitusjoner en samfunnsrolle knyttet til å stille beslutningstakere til ansvar.

Arkivinstitusjoner bevarer ikke bare nasjonens historie i positiv forstand, men også den vonde og negative historien. Et eksempel er debatten om det såkalte åndssvakeregisteret i Norge på 1990-tallet. Opplysninger om “åndssvake” og deres familieforhold mm. var samlet i et register, og Datatilsynet viste til at registeret inneholdt svært sensitive opplysninger, og derfor måtte slettes av personvernhensyn. Arkivverket satte seg imot kravet, og interessant nok viste også Arkivverket til personvernet: Dersom registeret ble slettet, ville de det gjaldt blitt fratatt dokumentasjon på urett begått mot dem.

I andre tilfeller er dokumentasjonen mangelfull, for eksempel fordi det handlet om myndighetsutøvelse overfor grupper som ikke ble anerkjent. Mangelfull eller biased dokumentasjon kan imidlertid i seg selv fortelle en historie.

Sannhets- og forsoningskommisjonens analyse av fornorskningspolitikken overfor samer, kvener, skogfinner, romani og rom fra 2023 er et eksempel på hvordan gjenlesning av arkivdokumenter, sammen med innhenting av ny informasjon, kan kaste nytt lys over myndighetenes beslutninger.

Hvorfor er dette noe som vi i Norge skal legge merke til?

Det er for tidlig å si hvilke konsekvenser Trumps avskjedigelse får for arkiv og dokumentasjon i USA. 

Man kan frykte at det ikke fattes beslutninger om hva presidenten skal avlevere av dokumentasjon, eller at det ikke stilles krav til at dokumentasjon skapes og lagres på sikre plattformer. Resultatet kan bli at beslutninger og beslutningsgrunnlag senere ikke kan dokumenteres. 

I lys av det som har skjedd kan man spekulere i hvorvidt Nasjonalarkivet får i oppgave å sikre Trumps ettermæle med å bruke tid og penger på dokumentasjon som forteller hans historie og hvor "great" han er. Det er vanskelig å ikke tenke på Orwells innsikt at den som kontrollerer fortida kontrollerer nåtida.

Nå er det viktig at vi som samfunn har et ansvarlig byråkrati, med god forvaltningsskikk og dokumentasjonskrav, for å sikre et transparent demokrati. Vi som arkivarer må bidra til å hegne om dette for nå- og ettertidas skyld. Det å avsette nasjonalarkivaren og innsette en minister er å vende nesa den motsatte veien, hvor beslutninger ikke kan ettergås, hvor den enkeltes rettigheter ikke blir dokumentert, og hvor dokumentasjon skal forherlige den som styrer. 

Vi kjenner ikke Trumps grunner for sparkingen av nasjonalarkivaren – det kan være hevn for tidligere kritikk, eller det kan være et ledd i å “effektivisere” statsapparatet.

Uavhengig av grunn er det viktig å anerkjenne arkiv som mer enn nasjonens hukommelse, og sikre at ansvarlighetsinstitusjoner som Arkivverket forblir uavhengige og faglig sterke.