Lærlinger i Arkivverket

Hva slags fagbrev tar dere?

– Jeg besto fagprøven min i august og kan nå kalle meg medietekniker, sier Idunn. Nå tar hun seg en liten ferie og reiser litt rundt, før hun skal søke etter en ny jobb – gjerne en som er relevant til faget.

– Jeg tar også fagbrev for å bli medietekniker og har cirka ni måneder igjen, sier Andreas. Etter det er hans mål å ta påbygg på VGS og så kanskje studere noe innen film.

Ifølge utdanning.no er en medietekniker en som planlegger og gjennomfører produksjoner, fra idé til ferdig produkt og på ulike plattformer. Medieteknikere kan jobbe i både mediehus, tv og radio, reklamebransjen, filmbransjen eller med kulturarrangementer, men også med kommunikasjon og informasjon i privat og offentlig sektor.

På spørsmålet om hvordan de havnet i akkurat Arkivverket, svarer begge at det er generelt vanskelig å få seg lærlingplass, for det er ikke så mange bedrifter som søker etter lærlinger. Begge sendte derfor inn mange søknader før de fant Arkivverket.

Hva gjør en medieteknikerlærling på et sted som Arkivverket?

– Vi gjør litt av hvert, som regel lager vi filmer, streamer og tar bilder, men det har vært noen grafiske oppgaver innimellom også, sier Idunn.

Grafiske oppgaver vil for eksempel si å lage plakater til eventer og designe maler til dørskilt.

– I tillegg streamer vi noen ganger, legger Andreas til.

Ifølge utdanning.no kan vanlige arbeidsoppgaver for medieteknikeren være å drifte og vedlikeholde teknisk utstyr, planlegge hvordan man skal gjøre opptak med tanke på lys, lyd og bilde, rigge opp utstyret, det vil si å sette opp lys, lyd, kameraer for strømmingen, sette sammen bilder fra ulike kilder (kameraer, stillbilder, PC-er) slik at det blir en sammenhengende produksjon, rigge ned alt utstyr som er brukt i produksjonen, og vurdere risiko og ivareta sikkerheten i et prosjekt.

Dette er antagelig en kompetanse ikke alle bedrifter har fra før. Antagelig har Arkivverket lært mye av dere også?

– Jeg tror Arkivverket har lært at det å ha lærlinger er bra, og at det lønner seg for hele organisasjonen, sier Andreas.

Selv sier Arkivverket at det går litt tid til opplæring og kompetanseheving for de ansatte, men at det gir mye tilbake. – Vi har godt av å få lærlingenes impulser med inn i diskusjonene og miljøet vårt. Vi merker godt at de er yngre og har andre perspektiver, som ofte er nyttige for oss når vi skal «utfordre det etablerte og utforske det nye», sier Stina Mosling, avdelingsdirektør for HR og personal i Arkivverket.

Lærlinger i Arkivverket

Siden 2017 har Arkivverket hatt seks lærlinger. Per i dag har Arkivverket en lærling i medieteknikerfaget ved Strategi og kommunikasjon og en lærling i IT-driftsfaget på Norsk helsearkiv. 

– Vi mener at vi som statlig virksomhet bør være med og ta samfunnsansvar. Hvert år står tusenvis av ungdommer uten læreplass og får ikke fullført utdanningsløpet sitt, sier Stina Mosling.

Hva sitter dere selv igjen med etter å ha vært lærlinger i Arkivverket?

– Jeg var ganske godt opplært av skolen, så jeg har ikke lært så mye når det kommer til faglige ting, men jeg har lært mye om arbeidslivet osv., svarer Andreas.

Han hadde ikke noe særlig forhold til arkiv før han begynte, men leste seg opp på Arkivverket da han søkte, slik at han visste litt hva han gikk til.

– Jeg har alltid syntes historie er interessant, så det har vært kjempegøy å ha jobbet et sted med så mye kult historisk materiale i kjelleren, sier Idunn.

– Jeg har fått sett masse kult, som Quislings koffert, Kongens nei og de først tegningene av det norske flagg.

Hva sier dere til venner om hva Arkivverket driver med?

– At Arkivverket sitter på Norges historie, sier Idunn. Andreas svarer nesten det samme: – At Arkivverket arkiverer Norges historie.

Skulle de ha forsøkt å lage noe som kunne vise folk på deres egen alder at arkiv er viktig (og spennende), svarer Andreas at han ville ha laget noe i kortformat. Noe som kanskje inkluderer en form for trender eller noe slikt for å appellere til målgruppen.

Hva er det rareste eller morsomste dere har gjort i Arkivverket?

– Det må nok bli da vi filma et intervju på en geitegård med geiter som prøvde å spise alt filmutstyret vårt, svarer Idunn. Vi laget en film om hva Norsk Helsearkiv (NHA) gjør, og en Employer Branding-film til NHA.

– Det morsomste må ha vært da vi reiste til Tynset for å lage en film om Norsk helsearkiv, sier Andreas. Dette er fordi det var en langformatfilm som er gøy å både filme og redigere, fordi det er så mye materiale å jobbe med.

Filmen som var resultatet av besøket, heter «Hvorfor er Arkivverket Norsk helsearkiv viktig?». Det er også denne han vil trekke frem når Aksess spør hva han er mest stolt av eller fornøyd med av det han har laget i lærlingetiden.

Idunns favorittfilm er videoen «Introduksjon til slektsgransking». Dette var den første videoen hun og tidligere lærling Sofie Holberg laget helt på egen hånd. – Det er en av videoene vi har jobbet hardest med.