AKTUELT

Savner ambisjoner for ny arkivlov
Den muntlige høringen om ny arkivlov avdekket både skarp kritikk og forventninger. Særlig private arkiver, fylkeskommunens rolle og journalføringsplikten ble trukket frem.
Mandag 31. mars var stortingsproposisjon 52 L (2024–2025) – forslaget til ny arkivlov – oppe til muntlig høring i Familie- og kulturkomiteen. Høringsinstanser var Arkivforbundet, INIO, Kommunesektorens organisasjon (KS), Norges museumsforbund, Fagforbundet og Norsk Journalistlag.
Rettssikkerhet i fare
Flere høringsinstanser savnet tydeligere krav til arkiver fra private aktører som utfører lovpålagte oppgaver på oppdrag fra det offentlige. I lovforslaget ligger ansvaret på den offentlige oppdragsgiveren, ikke den private leverandøren.
Det vil være uheldig om barn får ulikt rettsvern, avhengig av om tjenesten ytes av det offentlige eller en privat aktør, sa Arkivforbundet i sin uttalelse.
INIO delte bekymringen og mente lovforslaget er for svakt når det gjelder private virksomheter. – Vi har erfart at organisasjonsformen ofte avgjør hvilken dokumentasjon barn og andre sårbare grupper får, sa Anja Vestvold, styreleder i INIO.
Fagforbundet fulgte opp bekymringen for tap av rettighetsdokumentasjon knyttet til private barnehager eller privat drevne sykehjem.
Fylkeskommunens oppgaver
Flere høringsinstanser uttrykte skuffelse over at fylkeskommunens ikke har fått et tydeligere ansvar for private arkiver.
– Vi hadde ønsket at fylkeskommunen fikk en lovfestet koordineringsrolle for privatarkiv, sa Arkivforbundet. Kjetil Landrog mente at en slik rolle kunne ført til mer satsing på privatarkiv. Han minnet de folkevalgte om at fylkeskommuner i pressede budsjettsituasjoner prioriterer lovpålagte oppgaver.
Norges museumsforbund er også kritisk. De mener fylker og kommuner bør få et formalisert ansvar for innsamling og bevaring av privatarkiv. Samtidig peder de på at museenes rolle i dette arbeidet er uklar. Dette kan svekke muligheten for en bred og inkluderende historisk dokumentasjon. Museumsforbundet etterlyste et bedre samspill mellom Nasjonalarkivet, museene og de regionale og lokale nivåene.
Fagforbundet støttet dette og uttrykte skuffelse over at Arkivlovutvalgets forslag om å gi fylkeskommunen en koordinerende rolle ikke ble fulgt opp.
Sterk kritikk fra Norsk Journalistlag
Norsk Journalistlag (NJ) fremsto som den skarpeste kritikeren.
Denne lovprosessen virker lite ambisiøs sett med våre øyne, sa advokat Ina Lindahl Nyrud.
NJ mener at forslaget i stor grad viderefører prinsippene fra gjeldende lov, og at den mer moderne forståelsen av arkivbegrepet – slik Arkivlovutvalget foreslo – er forkastet.
Et sentralt punkt for NJ er Arkivlovutvalgets forslag om å erstatte dagens postjournal med en plikt til innebygd arkivering, der arkivering skjer automatisk underveis i arbeidsprosessene. NJ kritiserer Kulturdepartementet for å holde fast ved dagens regler og utsette spørsmålet om endring til teknologi og tilgrensende lovverk er modne. – Forslaget er allerede utdatert, sa NJ.
Kulturminnelov eller arkivlov?
Slik lovforslaget fremstår, er det fortsatt en kulturminnelov vi skal vedta, sa Anja Vestvold i INIOs høringsuttalelse.
Foreningen savner at det i arkivlovens formål kommer tydeligere fram at arkiv er et produkt av virksomhetens dokumentasjonsforvaltning, og det viktigste behovet er bevisverdi, effektiv saksbehandling og administrative behov. – Slik det er nå er det først og fremst arkiv som skapes for ettertid, for historie og bakgrunn for forskning og innsyn man vektlegger i formålsparagrafen.
Skylagring og forskriftsmakt
KS og Fagforbundet var begge opptatt av rammevilkårene for digitale skytjenester. KS ønsket fleksibilitet innenfor EØS-regelverket, mens Fagforbundet tok til orde for å utrede en offentlig eid, nasjonal skyløsning.
INIO savnet at lovarbeidet ble sett i sammenheng med Datadelingsutvalgets arbeid, og påpekte samtidig at det er vanskelig å vurdere hvordan den nye loven kommer til å virke når så mye er overlatt til forskrifter som ennå ikke er på høring.
Veien videre
Foruten den muntlige høringen, er det også åpnet for skriftlige innspill. Familie- og kulturkomiteen vil nå vurdere høringsinnspillene før saken kommer til behandling i Strtinget. Der skal den behandles to ganger før ny lov vedtas.
Aksess har ikke fått svar på når forskriften til ny arkivlov kommer på høring.
Du kan se opptak av den muntlige høringen her.