Forslag til ny arkivlov lagt frem i statsråd

Tre år etter at høringsfristen gikk ut, ble en proposisjon (forslag til lovvedtak) lagt fram i statsråd i dag. Arkivforbundet vil om kort tid sette opp et dagseminar om loven. Riksarkivar Inga Bolstad oppfordrer alle virksomheter til å gi innspill når utkast til ny arkivforskrift snart offentliggjøres. 

De viktigste endringene

Proposisjonen om ny lov om dokumentasjon og arkiv (arkivlova) skal erstatte gjeldene lov fra 4. desember 1992. I pressemeldingen fra Kultur- og likestillingsdepartemetet i dag står det at endringene blant annet er:  

• Verkeområdet til lova blir utvida. I tillegg til offentlege organ, skal lova også gjelde for andre som fattar vedtak eller gir forskrift – til dømes skal vedtaka til private barnevernsinstitusjonar takast vare på. Andre verksemder som det er av stor samfunnsmessig betydning å bevare arkiva til, kan etter ei konkret vurdering òg bli omfatta av lova.

• Forvaltninga jobbar meir og meir med automatiserte prosessar. Den nye lova sikrar at all digital informasjon som ligg til grunn for eit vedtak, blir teke vare på. Då kan ein seinare sjå korleis vedtaket blei til.

• Arkivverket skiftar namn til Nasjonalarkivet. Namnet synleggjer at etaten er ei landsdekkjande verksemd og tilsynsorgan for både stat og kommune.

• Nasjonalarkivet får fleire verkemiddel. Dei får høve til å påleggje rekonstruksjon av arkivmateriale som har gått tapt, og dei får vedta tvangsmulkt dersom verksemder ikkje følgjer opp pålegg om retting av alvorlege brot på lova.

– Vi lever i en tid der vi stadig blir i tvil om det vi leser. Derfor er det viktig at vi kan stole på at styresmaktene behandler og forvalter dokumentasjon på en forsvarlig måte. Data blir henta inn, delte og brukte videre på nye måter. Vi må vite hvem som har skapt informasjonen og i hvilken kontekst, hvordan informasjonen er brukt videre, og at den ikke er endret og manipulert. Den nye arkivlova skal medvirke til at vi skal kunne få svar på alt dette, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

 Kilde: Pressemelding nr. 6/25, regjeringen.no 28.02.2015

Et viktig skritt videre

Riksarkivar Inga Bolstad er glad for at den nye loven er et skritt nærmere å bli vedtatt.

– Dagens arkivlov er over 30 år gammel. Tiden har løpt fra den. Digitaliseringen har endret samfunnet fundamentalt, og arkiv- og dokumentforvaltning er ikke lenger det samme som i papirarkivenes tid. Den nye loven er bedre tilpasset samfunnets behov i årene fremover, sier Bolstad.

Dersom forslaget blir vedtatt, innebærer det også at Arkivverket – snart Nasjonalarkivet – får større myndighet til å pålegge virksomheter å følge arkivplikten og ilegge sanksjoner ved brudd.

Riksarkivaren forteller at det i enkelte tilfeller har vært et savn.

 – Disse tiltakene er et viktig grep for å sikre at samfunnsdokumentasjon ikke går tapt og at rettssikkerheten til innbyggerne ikke blir svekket, sier Bolstad.

Forskrift snart ut på høring

Arkivverket har på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet utarbeidet utkast til ny arkivforskrift. Forslaget ligger nå hos departementet og ventes snart sendt på høring. Inga Bolstad påpeker at det er viktig å se lovforslaget og utkastet til forskrift i sammenheng.

Bolstad oppfordrer virksomhetene i arkiv- og dokumentasjonsforvaltningen til å engasjere seg i høringsprosessen for forskriften.

Dagseminar 

Arkivforbundet arrangerer et dagseminar rundt loven og arbeide med innspill til den politiske behandlingen torsdag 20. mars.   

- Vi ser alt nå at virkeområde som blir utvidet og virkemidler til Arkivverket (i ny lov Nasjonalarkivet) blir forsterket. Dette er i tråd med de innspill vi ga i både NOUen og i høringen til arkivlov i oktober 2022, skriver Arkivforbundet på sine Facebook-side. 

- Det virker ikke å være de store endringene i forhold til det forslaget som ble lagt ut på høring i 2022, sier generalsekretær i Arkivforbundet Kjetil Landrog. – Vi ser at ser at det er en viss presisering i lovens virkeområdet. Det er et skritt i riktig retning, men vi skulle gjerne sett at flere privatarkiver fikk arkivplikt. Det er også positivt at Nasjonalarkivet får større sanksjonsmuligheter, men vi må sette oss grundigere inn i hvilke konsekvenser det vil ha, sier Landrog. 

For Arkivforbundet har denne saken førsteprioritet, og de vil jobbe opp mot komitémedlemmer og alle politiske partier. – Det vil jo også bli et omfattende forskriftsarbeid hvor Arkivforbundet vil engasjere seg. Vi vil invitere bredt til både dagseminar, arbeidsverksteder og mer for å få innspill, sier Landrog. 

Webinar 

Foreningen INIO arrangerer et webinar om den nye arkivloven torsdag 13. mars.
Her vil INIOs Jorunn Bødtker gi et overblikk over den videre prosessen for proposisjonen og en introduksjon til deler av den nye lovteksten.

Hensikten med dette webinaret, er å bistå fagfolk med å komme i gang med å se på den nye arkivloven, samt at det i etterkant kan bli enklere å gjøre seg egne refleksjoner om hva en ny lov vil bety i egen arbeidshverdag, skriver Foreningen INIO på sin nettside. 

Videre saksgang

Forslaget, Prop. 52 L (2024-2025) skal nå videre til komitébehandling, før den legges fram i Stortinget. Der skal den, som alle forslag om endringer i lov,  legges frem to ganger før endelig vedtak. I denne perioden er anledning til å komme med forslag til endringer og justeringer.