Flere spørsmål enn tidligere

NRK-dokumentaren «Gitt bort» med Christian Strand og VGs dokumentar-serie «De ulovlige adopsjonene» har satt søkelys på de mørke sidene ved utenlandsadopsjoner. Undersøkelser i flere land, blant dem Sveits og Nederland, har avdekket korrupsjon og overgrep i forbindelse med adopsjoner.

Det var da han så dokumentaren med Christian Strand, også han adoptert fra Indonesia, at det gikk en støkk i Glenn Agung Hole. – I serien ser vi at han får et brev fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om at det ikke er noen mappe på ham. Det fikk meg til å søke innsyn i min sak.

Tilbake i 1977 var det Sosialdepartementet, eventuelt Justisdepartementet, som godkjente adopsjoner. Den siste instansen for godkjenning, som hadde ansvaret for arkiveringen av dokumentene, var Fylkesmannen.

Adopsjonsforum, som bisto adopsjonene fra Indonesia, er en privat forening og har ikke avleveringsplikt. De har et bevisst forhold til at de ikke skal føre arkiv over adopsjonene de bistår.

– For vår del har det hele tiden vært en tydelighet i forhold til at vi ikke skal sitte igjen med papirer, for det er barnet og familiene som eier disse papirene – ikke vi, sier daglig leder i Adopsjonsforum Sidsel Aas.

Bufdir viste Hole videre til Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) i Møre og Romsdal. Her var de offisielle dokumentene som godkjenner adoptivforeldrene, og senere adopsjonen registrert. Foreldrene fikk de offisielle indonesiske dokumentene da de hentet Glenn på barnehjemmet i Indonesia, også disse har Hole. Men det Hole etterspør, er dokumenter som viser hvordan adopsjonen egentlig har foregått.

– Etter avsløringene som har vært i media, er det et åpent spørsmål om de offisielle papirene fra Indonesia kan være fabrikkert. Statsforvalteren har ingen dokumenter mellom Adopsjonsforum og mine foreldre, mellom Adopsjonsforum og barnehjemmet eller mellom norske myndigheter. Jeg ønsker tilgang til all korrespondanse og offisielle dokumenter mellom Adopsjonsforum, norske myndigheter og de indonesiske myndighetene som angår min adopsjon.

Den sparsomme informasjonen han har fått fra Statsforvalteren, har skapt en rekke spørsmål hos Hole.

– Hvordan ble adopsjonene godkjent? Hvilke steg tok man fram til godkjenning? Ble dokumentene fra Indonesia validert?

Når dokumentasjonen uteblir, skaper det en uro og en usikkerhet.

– Jeg sitter jo igjen med flere spørsmål nå enn da jeg søkte innsyn. Det melder seg en uro om noen har hatt noe å skjule. Slik tanker hadde jeg ikke tidligere. Skal vi som samfunn kunne ettergå noe, må vi ha dokumentasjon på den dialogen som har funnet sted.

At dokumentene ikke er hos Statsforvalteren trenger ikke å bety at de ikke finnes. Spørsmålet er eventuelt hvor. I fjor satte den norske regjeringen ned et utvalg som skal granske utenlandsadopsjoner på et systemnivå. Utvalget skal utrede om norske styresmakter har hatt god nok kontroll med utenlandsadopsjoner, og avdekke om det har forekommet ulovlige eller uetiske forhold ved utenlandsadopsjoner til Norge. Utvalget skal levere sin sluttrapport i 2025.