Det enkle er ofte det beste

– Vi har ikke klart å artikulere, ei heller formidle, hva samfunnsnytten av arkivene er. Vi snakker om to–tre generasjoner som har følgende tilnærming: «Kan jeg ikke google det, så finnes det ikke.» Før vi snakker om teknologiske løsninger, må vi svare på spørsmålet: Hvorfor i all verden skal vi ha arkiver? Hva kan vi få ut av dem?

Ordene tilhører Shahzad Rana, medlem av sentralstyret i Høyre, tidligere teknologidirektør i Microsoft i 15 år og gründer. Anledningen var Forskerforbundets frokostmøte i september 2023, med tittelen «Forskning uten arkiv». Med det satte han tonen for noen stadig tilbakevendende spørsmål i arkivsektoren: Hvordan bli synlig? Hvordan bli oppfattet som aktuell? Hvordan komme høyere opp i bevisstheten til folk flest og få en naturlig plass på den politiske agendaen?

I Arkiv i Nordland (AiN) sitter det en gjeng som er drivende dyktige på formidling. Men det kommer ikke av seg selv.

Gi formidling prioritet

I 2017 ansatte Arkiv i Nordland sin første formidler. Valget falt på Ida Merethe Jensen, som nå er fagleder for arkivdanning og formidling. Siden den gang er det blitt jobbet målrettet med formidling.

– I Arkiv i Nordland er vi ganske heldige. I tillegg til offentlige arkiv forvalter vi private arkiv, et arbeid som er sponset av fylkeskommunen. Men vi er også flinke til å søke midler til formidling av de private arkivene og til konkrete prosjekter. Vi har fått støtte fra blant andre kulturdirektoratet, Arkivverket, Fritt Ord og Sparebank 1, forteller Jensen.

De har stått på stands på musikkfestival, initiert prosjektet «Skeiv i Nordland», blitt invitert til å holde utstilling i Venezia, holdt åpne seminarer i anledning lanseringen av filmen «Sulis 1907», lagd en reklamesnutt om arkivet som gikk over lerretet i forkant av kinovisningene – og mye mer.

Arkiv i Nordland har i dag facebookside med 8300 (!) følgere, aktiv instagramkonto, en konto på Flickr og en ny, superenkel og brukervennlig nettside.

Være tilgjengelige

Den nye nettsiden ble lansert like før jul. Når publikum åpner landingssiden, møtes de av tre bokser: «Bruk og utforsk», «Be om opplysninger», «Skap og lever arkiv». Kongstanken fra start var at det skulle være færrest mulig inngangsporter.

– Nettsiden vår måtte bli enklere å finne ut av. Vi må ta inn over oss at folk har lite kunnskap om arkiv, det å forstå forskjellen på hvilke typer arkiv som finnes, er utfordrende nok i seg selv, sier Jensen.

Ikke-profesjonelle brukere, eller folk flest, oppsøker gjerne arkiver fordi de vil ha innsyn i saker som angår dem, de ser etter stoff i private arkiver, eller de vil avlevere et arkiv.

Utgangspunktet for nettsiden er standardsidene fra ACOS, som så er tilpasset. Sakene som legges ut, skal være skrevet i klarspråk, alle artiklene kjøres gjennom liks (lesbarhetsindeks), og universell utforming er et krav.

Være der folk er

Arkivet har en egen publiseringsplan for Facebook og Instagram som sier hva som skal legges ut, og når. De jobber målrettet med å lage «behind the scenes»-poster for å vise frem både offentlige og private arkiv. Geografi er også et kriterium.

– Nordland fylke har stor geografisk spredning. Fordelen med Facebook er at vi treffer veldig mange vi ellers ikke ville ha truffet. Vi når ut til folk der de er, uansett hvor de bor, sier Jensen.

I et prosjekt dedikerte de en uke til hver av kommunene i Nordland. – Vi fikk 3000 nye følgere bare på det prosjektet.

Være for alle

Skeiv i Nordland – Innsamling, synlighet og identitet

I forbindelse med Skeivt kulturår i 2022, initierte arkivet prosjektet «Skeiv i Nordland». Under Parkenfestivalen, en stor musikkfestival i Bodø, sto ikke bare arkivet på stand. De viste også filmsnutter de hadde samlet inn av kjente og ukjente skeive fra Nordland som støttet opp under prosjektet. Det resulterte i at mange tok kontakt og ønsker å bli intervjuet.

– Vi hadde også skeiv festaften, der vi inviterte dem som var blitt intervjuet, men også musikere, helsepersonell og andre grupper – slik at vi fikk forskjellige vinklinger på temaet. Det skapte mange gode ringvirkninger. Vi ble invitert på Pride-festivaler i seks–sju kommuner, vi fikk publisitet i aviser og på tv. Da får vi fortalt om arkivet, hvorfor vi holder på med dette, hva vi oppbevarer, og hva vi gjør. Det blir mye større enn akkurat det prosjektet det gjelder.

I dag er arkivet i gang med et større prosjekt, «Vi hører til her», hvor de samler inn ikke-vestlige innvandreres muntlige historie. Så langt har arkivet foretatt 20 intervjuer, hvor folk forteller litt om hvorfor de reiste, hvorfor de kom til Nordland, hvordan de ble tatt imot, og hvilke tanker og betraktninger de har om livet generelt. Intervjuene skal vises frem på en egen nettside.

– Det arkivmaterialet vi har om innvandrere, er typisk klientmateriale. Men mennesker er jo mye mer enn klienter. Det er fint å få dokumentert det og få det inn i arkivene våre, sier Jensen.

Både dette prosjektet og «Skeiv i Nordland»-prosjektet er en konsekvens av arbeidet med bevaringsplanen for private arkiv.

– Bevaringsplanen gir en oversikt over hvilke arkiv vi har i fylket, ikke bare hos oss – men totalt sett. Da ser vi hva vi mangler for å få en helhetlig samfunnsdokumentasjon. Det ble ganske åpenbart at minoriteter ikke var spesielt godt representert i arkivene.

Prosjektene er blitt tatt svært godt imot.

– Vi har fått sinnssykt mange tilbakemeldinger fra publikum. Folk tar kontakt og forteller oss hvor viktig det er for dem. At dette burde blitt gjort mye før, at det har vært et savn. De synes det er så fint at vi tar et ansvar for å fortelle deres historie, for det er jo ikke opplagt at en arkivinstitusjon gjør det. Det viser at om vi går utenfor den tradisjonelle arkivboksen, så skaper man store ringvirkninger.

Nytte og interesse

At vektleggingen av formidlingsaktiviteter har hatt effekt, er det ikke tvil om. Det viser blant annet antallet som ber om innsyn.

– Vi sitter jo ikke med arkivene fordi vi synes det er så artig å passe på papirer. Arkivene skal være nyttige. Vi jobber for å løfte bevisstheten hos innbyggerne. Når vi reiser rundt i forbindelse med et prosjekt, er vi opptatt av å fortelle om Arkiv i Nordland som helhet. Etter slike runder ser vi tydelig at antallet innsynsforespørsler går opp. Det er mange flere som vet om oss nå enn tidligere.

I dag tenker alle de 27 ansatte på formidling når de utfører sin jobb.

– Kan det materialet jeg sitter med, nå ha en spesiell interesse for befolkningen, er et spørsmål alle har i bakhodet når de utfører sine arbeidsoppgaver, forteller Jensen.

Jensen har gått over i en lederstilling i arkivet, og i vår har de lyst ut stillingen som formidler.

– Hva ser dere etter når dere skal ansette en formidler?

– Vi ser etter noen som kan kommunisere med media. Vi ser etter noen som vil jobbe aktivt med innhold til sosiale medier. Men aller viktigst er det at den vi ansetter, har en drive. En teft for hva som er spennende for folk, evne til å se potensialet i materialet vi har, og en drivkraft til å få til noe større.

Til slutt, har du et råd til andre arkiver?

– Gjør det enkelt! Det kan være vanskelig for oss som er i et fagmiljø, å gjøre det enkelt, men jeg tror det er nøkkelen.