Hundre år med studentliv ut til folket

Universitetsbibliotekar Erlend Lund og kollegene hans er i full gang med å digitalisere 400 000 fotografier av studentliv i Trondheim. Disse skal kunne bli søkbare, slik at hvem som helst skal finne igjen foto fra fester, konserter, møter og diverse episoder av ungdommelig galskap.

– Det er tatt en del bilder på bakrom under fester der folk kanskje er i litt kompromitterende situasjoner, for eksempel nakne eller døddrukne på en sofa. Da tar vi hensyn til personvernet, men de fleste bildene i arkivet kan publiseres, sier prosjektansvarlig Lund.

Han legger til at denne typen foto samtidig gir et bilde av studentlivet slik det nok har fortonet seg for en del mennesker.

– Vi har diskutert dette med personvern en hel del. Der personene uansett ikke er identifiserbare, publiserer vi. En stor del av bildematerialet er av offentlige begivenheter, og så er det jo noe som er mer privat. Vi velger stort sett å publisere om bildene ikke er kompromitterende, spesielt når det dreier seg om veldig gamle bilder. Så er vi åpne for at noen kanskje vil ta kontakt fordi de har en annen mening, og da får vi eventuelt ta en ny vurdering.

Gjengene ved NTNU

«Gjengene» er et eget begrep på Samfundet, der det forventes at gjengmedlemmene legger ned ti arbeidstimer i uka i sin gjeng, som kan dedikere seg til alt fra korsang til infrastruktur med mat og drikke, lys, lyd og video, artistbooking til arrangementer.

De fleste bildene er tatt av den såkalte Fotogjengen, som ble opprettet i 1958 ved Studentersamfundet. I disse bildeskattene finner vi konserter med verdensstjerner som Iggy Pop og Shane MacGowan, ukerevyer og politiske møter.

I tillegg sitter Universitetsbiblioteket på fotografiene til danske Frederik Hilfling-Rasmussen, som tok bilder av studentlivet fra han kom til Trondheim i 1910 til han døde i 1941. Dermed kan de dokumentere og tilgjengeliggjøre studentbilder over en hundreårsperiode.

Tilfeldig prosjektstart

– Hvordan kom digitaliseringsprosjektet i gang?

– Det var litt tilfeldig. For noen år siden var jeg på en befaring for å se på arkivmateriale i en kjeller på det gamle elektrobygget ved NTNU. Da så jeg at rommet også inneholdt et større fotoarkiv som var merket Fotogjengen ved Studentersamfundet Trondhjem, i hovedsak permer med negativer og i tillegg noen eldre fotoalbum og lysbilder, forteller Lund.

– Jeg visste at alt som sto i kjelleren, skulle ryddes ut, så jeg kontaktet Fotogjengen og spurte hva de skulle gjøre med eiendelene sine. Det hadde de ikke helt klart for seg på det tidspunktet. Da spilte jeg raskt inn at de kunne overdra samlingen til oss for langtidsbevaring her på Dora.

Bak tykke vegger

Dora er en massiv og nesten grotesk betongkloss som fungerte som tyskernes ubåtbunker under krigen. De ekstremt tykke veggene og de enorme dimensjonene gir svært stabil temperatur og luftfuktighet. Dermed er den gamle bunkeren et perfekt hjem for Arkivsenteret, som i dag består av fire arkivinstitusjoner, et bibliotek og et museum. Tidligere var NTNUs spesialsamlinger kun på det ærverdige Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet i Trondheim, men etter hvert trengte de mer plass og har nå store deler av arkivene sine på Dora.

Her ble altså Fotogjengens materiale plassert i magasin til nærmere beslutning skulle tas. I fjor ble de to partene enige om en avtale om å overdra arkivet til NTNU Universitetsbiblioteket. Målet var å få digitalisert hele samlingen.

NTNUs rektor spyttet ifølge Universitetsavisa inn 400 000 kroner slik at prosjektet kunne sparkes i gang. Slik kunne de finansiere emballasje og noe nødvendig utstyr til prosjektet. Det ble også engasjert en person på fulltid til digitalisering. På den måten fikk de digitalisert 35 000 bilder på et drøyt halvår.

– Vi ble enige med Fotogjengen om å jobbe frem prosjektmidler i fellesskap. Det har vi tro på at vi vil få til. Dessuten har mange bedrifter her i Trondheim et bankende hjerte for Samfundet og Universitetet for øvrig, sier Lund.

En kjempejobb

Det er et stort arbeid som krever mye tid. På Dora har Universitetsbiblioteket to kamerastasjoner der de avfotograferer negativene. Etter at de er konvertert til positiver, legges de i høy oppløsning inn som en jpeg-fil inn i systemet.

Det er ikke nok å bare legge inn bildene i datasystemet. Det må også legges inn metadata slik at bildene blir søkbare i det digitale arkivet. I mange av albumene er det registraturer, men ikke nødvendigvis med så mye detaljer.

– Heldigvis har tidligere medlemmer av Fotogjengen gjort en kjempejobb med å bygge opp metadata digitalt. Fra denne gamle databasen har vi fått til å gjøre en ok eksport så vi i våre systemer kan koble metadata med riktig bilde og berike med litt mer informasjon uten at det blir for arbeidskrevende, forklarer Lund.

Hans egen oppgave er å styre prosjektet og håndtere publiseringsbiten, koble metadataene med filene og berike en del av bildene med mer opplysninger, som sted og navn der det er mulig.

Fritt tilgjengelig

Samlingen går fra 1958 til 2010-tallet, da de aller fleste gikk over til digital fotografering. Fotografiene som er tatt etter år 2000, har Fotogjengen foreløpig de kommersielle rettighetene til. Men avtalen er at alle bildene fra forrige århundre skal være fritt tilgjengelige og kunne brukes gratis av hvem som helst til hva som helst.

I skrivende stund er ennå ingen av fotogjengens bilder publisert. Men Lund opplyser at av de 40 000 bildene som er digitalisert, er over halvparten lagt inn og klare til publisering. Når du leser dette, er forhåpentligvis en stor del av bildene søkbare på gunnerus.no.

NTNU Universitetsbiblioteket gjør mer for å bevare studenthistorien enn å digitalisere bildene til Fotogjengen. De har også begynt å ta inn arkivene til en del linjeforeninger, idrettslaget NTNUI og deres forløpere, Studenthytta og den internasjonale studentfestivalen ISFIT, og de satser på å videreføre dette arbeidet i årene fremover.

– Hva er samfunnsverdien av dette prosjektet?

– På den ene siden handler det om at vi på Universitetsbiblioteket sørger for at NTNU tar vare på vår egen universitetshistorie. Og så er det noe med at historien til studenter som gruppe har en verdi i seg selv. Det er en del av vår historie som i mindre grad er dokumentert. På NTNU i dag er det til enhver tid rundt 40 000 studenter, og det tallet er i seg selv et argument for bevaring av deres historie, sier bibliotekaren.

Han legger til at dette heller ikke bare handler om studenthistorie. Bildene fra Studentersamfundet viser både politisk debatt, konserter og annen scenekunst. Fotogjengen har dessuten tatt eksterne oppdrag der de har dokumentert doktorpromosjoner, immatrikuleringer og byhistorie av forskjellig slag.

– Det er helheten som gjør det til et spennende og unikt arkiv, sier Lund.