Riksarkivarens hjørne
Det private har offentlig interesse!
Når arkivene etter store private virksomheter som eksempelvis NTB og Store Norske Spitsbergen Kulkompani er bevart og tilgjengeliggjort på Digitalarkivet, er dette et resultat av systematisk og godt privatarkivarbeid. Slike eksempler ligger det an til å bli mange av fremover, tror jeg.
At arkiv har nytte for samfunnet, er noe alle vi som jobber i sektoren, vet. Arkivene fra offentlig sektor dokumenterer myndighetenes prioriteringer og forvaltningens vedtak. De er viktige for rettighetsdokumentasjon og etterrettelighet. Men hvis fremtidens nordmenn skal få et godt bilde av hvordan samfunnet vårt har vært å leve i, og hvem og hva som har drevet med noe utenfor offentlig sektor, er privatarkivene helt avgjørende.
Derfor har vi utviklet nasjonale bevaringsplaner, og arkivsektoren har bidratt til regionale planer. Sammen er vi nå rustet til å ta vare på de viktige og de riktige private arkivene som til sammen bidrar til helhetlig samfunnsdokumentasjon. Jeg håper at tiden for panikkartede redningsaksjoner og lagring av paller med utilgjengelige papirarkiver er over.
Gir form og farge
Privat sektor er en eklektisk blanding av store private forretningsvirksomheter, mindre aksjeselskaper og enkeltforetak, ideelle organisasjoner og privatpersoner. Kunnskap fra slike arkiver fargelegger fortellingen om Norge. De dokumenterer samfunnsutviklingen og er viktige for identitetsbygging. Dessuten er de morsomme! Med all respekt til statsforvaltningens saksarkiver er det gjerne i privatarkivene vi finner historiene med andre perspektiver.
Ansvarsfordeling
Derfor må disse arkivene tas vare på – og her har Arkivverket et stort ansvar. Vi skal dele kompetanse, koordinere og legge til rette for bevaring av privatarkiver over hele landet. I tillegg til at Arkivverket som bevaringsinstitusjon vil ta vare på utvalgte arkiver av nasjonal betydning, må vi samarbeide godt med ulike sektorer og regioner, slik at disse kan ta ansvar for de arkivene som best bevares regionalt. Og ved å gå systematisk til verks, gjennom kartlegginger, planarbeid og ustrakt nettverksamarbeid, deles kompetanse og ressurser. Nå ser det lysere ut for både små og store bevaringsverdige privatarkiver.
Målrettet arbeid
Jeg blir stolt og glad for at det nå er regionale bevaringsplaner på plass i alle fylker. Arkivverket driver et nasjonalt privatarkivnettverk, og det er viktig at alle som koordinerer det regionale arbeidet, deltar her. Jeg er overbevist om at samarbeid og kompetansedeling vil gi verdi for alle bevaringsinstitusjonene, særlig dem som deltar aktivt i nettverket. Da blir det mulig med målrettet arbeid – og samarbeid – slik at vi får bevart det som må tas vare på. Først da kan vi si at vi har lykkes med å sørge for en helhetlig samfunnsdokumentasjon.
Ressursbehov
Jeg vet at det er et stort behov for midler til sikring av kulturarv, og på det området er det tildelingen av utviklingsmidler Arkivverket rår over. Vi har fått mange søknader om å ordne og gjøre tilgjengelig privatarkiver, og vi jobber nå med å vurdere dem som har kommet inn i år. Dessverre er ikke utviklingsmidlene det som kan redde flertallet av privatarkivene, men tildelingene vil forhåpentlig føre til kunnskap og erfaringer som kan hjelpe andre i deres arbeid. Uansett er jeg sikker på at vi ved å ha en plan med det vi gjør, får gjort mer, riktigere og bedre.