Historie i veggene – kinoarkivet på damedoen

Torsdag formiddag 17. januar 2022 mottok Interkommunalt arkiv i Møre og Romsdal (IKAMR) beskjed om at det var funnet et arkiv på Løvenvold kino i Ålesund i samband med renovering av bygget. Sammen med arkivarer fra Ålesund kommune dro vi ut for å vurdere om funnet var bevaringsverdig.

Materialet viste seg å være svært støvete og uordna, men vi kunne ved første øyekast slå fast at det var i god stand – og at det var et unikt og innholdsrikt arkivmateriale.

Arkivene på damedoen

Safen bak veggen på damedoen inneholdt ikke bare arkiv fra Løvenvold Teater og Kinematograf. Der var også arkiv fra både Verdensspeilet, Skansen kino og Park kino. I tillegg var der arkiv fra Ålesund kinostyre og et eget sjokoladearkiv. Arkivene var ikke brukt, og det var heller ikke tatt ut arkivstykker, blitt arkivavgrensa eller registrert.

Arkivet spenner fra tidlig på 1900-tallet til ut på 1980-tallet. Her finnes korrespondanse, ulike møtebøker, kopibøker, regnskapsbøker, andre protokoller, dokumentasjon knyttet til bygginga av Park kino, billetter, filmaviser, regnskap og bilag. Gjenstander ble også funnet. For eksempel fant man flere deltagermedaljer fra andre verdskrig, noe som forteller oss litt om historia til hele Løvenvoldkvartalet. Arkivet kaster på denne måten lys over kinoens historie og utvikling i Ålesund gjennom flere tiår.

Løvenvold Theater og Kinematograf

Løvenvold Theater og Kinematograf åpnet 1. september 1923 og ble bygget i en tid hvor «kinomaleren» Paul Ansteinsson dekorerte kinobygninger over store deler av landet. I dag er det bare Ålesund igjen som er tilgjengelig for publikum.

Åpningsfilmen var stumfilmen «De fire ryttere» med Rudolph Valentino og Alice Terry i hovedrollen – ledsaget av ekte musikk. Teknologien gjorde det ikke mulig å ta opp lyd til film før på slutten av 1920-tallet. Musikerne var ansatt ved kinoen, og deres oppgave var å illustrere filmen med musikk fra kinoens orkestergrav. De kunne også sørge for effektfulle lyder i direkte tilknytning til det som foregikk på kinolerretet, for eksempel torden, vind eller regn.

Orkestergrava på Løvenvold kino var i bruk fram til 6. desember 1930. Da hadde man søkt og fått penger til et nytt framvisningsverktøy som også viste film med lyd. En ny æra i filmframvisningene startet, og en del av den gamle opplevelsen ved å besøke kinematografen forsvant.

Kommunale kinoer – ei gullgruve

Bakgrunnen for at norske kommuner kunne drive kinoer, var en ny lov fra 1913 som la grunnlaget for at kommunen kunne eie og drive kinoer. Når saka kom opp i Ålesund bystyre for andre gang i 1917, ble det vedtatt at all privat kinodrift skulle opphøre fra 1. januar 1918. Dette førte til store inntekter for Ålesund kommune.

De første 50 årene spilte de kommunale kinoene i Ålesund inn nesten 28 millioner kroner. Nettooverskuddet fra de tre kommunale kinematografene Verdensspeilet, Grand og Victoria viste et overskudd på 58 500 kroner allerede i 1918. Det ble derfor vedtatt at størsteparten av overskuddet skulle settes av til bygging av nytt kinolokale.

Etter åpninga av Løvenvold kino økte inntektene. Regnskapet fra 1924 viste at nettooverskuddet utgjorde svimlende 65 069 kroner og 80 øre mot 1923 sitt overskudd på 44 574 kroner og 55 øre. Men det var ikke bare salg av kinobilletter som sørga for inntekter til kinoen. Det vi i dag kaller Løvenvoldbygningen, dekker et helt kvartal i Ålesund, og de resterende kvadratmetrene ble leid ut. Leietakere var borgermesteren, ligningsvesenet, revisjonen, kemneren, sunnhetsbetjenten, Sjømannsskolen, Maskinistskolen, E-verket og politiet. Samlede leieinntekter ble stipulert til 36 900 kroner i 1923 – med andre ord betydelige inntekter for Ålesund kommune.

I de vanskelige årene rundt 1930 hadde folk andre ting å bruke pengene på enn å besøke kinoen. Årsinntekten var på bunn i 1934, da det lå godt under halvparten av 1924. Etterkrigstida ble derimot en blomstringsperiode for de kommunale kinoene, og resultatene var jevnt over gode. Etter hvert flytta leietagerne ut av Løvenvoldbygningen, og de kommunale kinoene ble til slutt et tapsprosjekt. Ålesund kommune valgte å sette ut drifta til Nordisk Film Kino. Under pandemien stengte Løvenvold kino for godt. I 2021 ble bygningen solgt til Løvenvold Theater AS (SUS).

Klager på kinodriften

Få år etter at kinofilmen fikk sin utbredelse i Norge, startet en debatt om filmens skadelige virkninger. Filmens spektakulære, sentimentale og dramatiske handling trakk til seg publikum. Billettprisene var overkommelige og kinoen tilgjengelig for alle samfunnslag. Det gikk derfor ikke lang tid før lærerlag og sedelighetsforeninger hisset hverandre opp og krevde offentlig kontroll. Debattene raste både nasjonalt og i Ålesund. Til tross for at den nye loven i 1913 fikk has på privat kinodrift, fortsatte debatten å rase i Ålesund.

Arkivet vitner om at spørsmålene ble nøye drøftet.

Borgermesteren i Ålesund, Johannes Solem, skrev i et brev til kinostyret den 2. november 1921 at han ikke går «nævneverdig på kinematograf», men at han ved å se reklameplakatene som henges ut i kinematografens vinduer, får et inntrykk av at det er «røverhistorier med revolver og slagsmaal og uanstændige selskaper med halvnakne kvinder o.s.v.». Han var også bekymret for ungdommens moral etter å ha lest i pressen «hvad slags liv de fører disse saakaldte ‘filmkunstnere’». Han avsluttet brevet med å skrive at han kom til å anbefale formannskapet at styret måtte være nøye i sitt valg av film for at filmene som ble vist, i minst mulig grad virket ødeleggende på moralen til ungdommen.

Andre ønsket at barn ikke skulle få besøke kinomategrafen. Debatten gikk, og de ulike partene stilte ulike spørsmål. «Skal man forby barn under 15 år adgang til kinoforestillinger med mindre disse er avertert med adgang for barn? Skal man tilby egne barneforestillinger? Skal man se gjennom filmene og vurdere om innholdet er skadelig for barn før man tillater at barn kan se filmen?» Kinostyret skrev til borgermester og formannskap at saken ikke var så lett som man fikk inntrykk av i bystyrets møter, og de ønsket heller ikke å se gjennom filmene for tom sal og gjøre vurderinger. Det var for ressurskrevende.

Andre hisset seg opp på grunn av tilstandene i salen. Blant annet ble det klaget på dårlig luft, og det ble påpekt at det var viktig med god utlufting under filmframvisningene. Kinostyret måtte også behandle klager på personalet. De skrev at det gang på gang fra publikums side hadde kommet inn klager på funksjonærene ved kinoen fra både «indenbys» og «tilreisende» publikum. Klagene gikk på at funksjonærene ved Aalesunds kommunale kinematografer hadde vært «mer eller mindre annimert av berusende drikke under sit arbeide». Når besøkende fikk ødelagt sin nytelse på grunn av at de fikk «rusdrikgufsen» i nesen, da «steiler de». Det ble derfor bestemt at ingen funksjonærer ved Ålesunds kommunale kinoer måtte være synlig beruset eller stinkende av «rusdrik», og at ingen funksjonærer skulle nyte rusdrikk under forestillingene. Dette ble understreket i et sirkulære fra 14. august 1925. To funksjonærer ved kinoen fikk sparken.

«Sjokoladearkivet»

I safen bak do fant vi også ei pappkasse merka «sjokoladesalget arkiv slutt 64». Pappkassa vakte interesse. Hadde kinoen et eget sjokoladearkiv? Vi undret oss veldig, men kassa lot seg ikke åpne. Vi måtte derfor vente før vi fikk svar på hva pappkassa inneholdt.

Å nyte sjokolade og annet godteri når man er på kino, er en viktig del av kinoopplevelsen. I Norge har man spist sjokolade når man besøkte kinoen siden tidlig på 1900-tallet. Freia skriver på sine nettsider at de allerede i 1911 sendte sine «sjokoladegutter» til kinoen Circus Verdensteateret for å selge sjokolade. Også i Ålesund har det blitt solgt sjokolade på kinoen i lang tid, men under og etter andre verdenskrig var salget sterkt preget av rasjoneringen.

«Sjokoladearkivet» i kassa viste seg å være fra 1950- og 1960-tallet. I oktober 1952 ble salg av spisesjokolade frigitt, noe som gjorde det aktuelt å selge sjokolade til besøkende til kinoene. Dette la grunnlaget for sjokoladearkivet til Løvenvold kino. Betjeningen søkte nemlig kinostyret i Ålesund om å få stå for sjokoladesalget.

Det ble satt betingelser for hvordan sjokoladesalget skulle administreres, og hvordan et eventuelt overskudd skulle forvaltes, og det ble opprettet statutter for sjokoladesalget ved kinoen. Et styre ble opprettet, og i arkivet ser vi at fondets formål var «å kunne gi en hjelpende hånd til de av bedriftens faste funksjonærer som ved sykdom eller som ved oppnåd aldersgrense går ut av tjeneste». Blant annet skulle det ytes bidrag ved dødsfall fra sjokoladesalgets overskudd.

Styreprotokollen slutter i 1964 uten å nevne hva som skjedde videre med sjokoladesalget ved kinoene i Ålesund. Kanskje vil en finordning av arkivet gi mer kunnskap om hvordan overskuddet fra sjokoladesalget ble brukt, og hvorfor man la ned ordninga med at overskuddet gikk tilbake til de ansatte.

«Sjokoladearkivet» viser ellers at Ålesundere på 1950-tallet var glade i fløtekarameller, Raff, Mandelstang, Geletrøffel, Sudan og Seter når de besøkte kinoen – alt fra Nidar sjokoladefabrikk.

Kinoopplevelser

Arkivene bak lettveggen på damedo kaster lys over fortidas kinoopplevelser og hvilken plass kinoen har hatt for ålesundere fra tidlig på 1900-tallet til sent på 1970-tallet.

På 1960-tallet kom tv-en inn i norske hus, og på 1980-tallet kunne man låne med filmer med hjem. Omveltningene på 1980-tallet endte med at mange kinoer ble nedlagt, og kinobransjen startet med å bygge store kinokomplekser. I dag er kinoopplevelsen en høyteknologisk filmopplevelse, og de nye kinolokalene er strippet for alt som kan forstyrre kinoopplevelsen.

Løvenvold kino er ikke lenger en kommunalt eid kino. Da kommunen bestemte seg for ikke lenger å drive med kinodrift, ble en over hundre års norsk tradisjon med kinoene som viktige kulturinstitusjoner brutt. At lokale næringslivstopper går sammen om å renovere og føre tilbake Løvenvold kino til fordums prakt, men med tilpasninger til dagens behov, er positivt, all den tid Løvenvold er en gammel og ærverdig bygning som fortjener å bli brukt og hyllet. Les om lokalet på: lovenvoldtheater.no

Befinner du deg i Ålesund, er den freda kinobygningen vel verd et besøk.

Les mer på Løvenvold Theater.