Kommunale beredskapsplaner

Under ekstremværet Hans i 2023 ble nesten 5000 mennesker evakuert.
Lokalsamfunn i for eksempel Hallingdal stod sammen i dugnaden, men i etterkant ser man at kommunikasjonen mellom politiet og kommunen kunne ha vært bedre i en hektisk og dramatisk situasjon hvor man måtte holde hodet kaldt, og en bedre klargjøring av oppgavene i forkant hadde nok gjort ting enklere. I Norge har vi heldigvis gode systemer til å evaluere store kriser i etterkant, slik at man kan være mer «føre var».

Kommunal beredskapsplikt 

I 2010 ble lov om kommunal beredskapsplikt (sivilbeskyttelsesloven) innført. Forløperen (sivilforsvarsloven fra 1953) organiserte sivilforsvarets oppgaver i krigssammenheng, men ettersom verdensbildet viste mindre krig og mer naturkatastrofer, ble loven endret slik at den også omfattet naturkatastrofer, terror og nasjonale konflikter. Formålet er å sikre innbyggernes trygghet og sikkerhet, og gjennom denne loven er kommunene pålagt å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS).

Sivilbeskyttelsesloven pålegger kommunene å legge til rette for at sivilforsvaret får tilgang til alt av nødvendigheter, for eksempel lokaler, transport, mat, innkvartering, evakuering og lignende. Dette må kommunene selv betale. Opprettelse og vedlikehold av tilfluktsrom, samt oppbevaring og vedlikehold av materiale, er kommunen også lovpålagt. For å være så godt forberedt som mulig er kommunens beredskapsplan viktig. Her skal alt være detaljert planlagt etter lokale forhold. Det må også øves på gjennomføringen annethvert år.

Veiledere

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) lager konkrete veiledere som kommuner og aktuelle etater kan bruke for å nå målene sine. 

Arkiv er et av punktene i DSB sin oversikt over kritiske funksjoner, og de påpeker viktigheten av trygg forvaltning av «databaser, systemer, registre og arkiver som er nødvendig for å ivareta kritiske samfunnsfunksjoner og/eller personers rettigheter».

Beredskapsråd

De aller fleste kommuner i Norge har etablert et beredskapsråd, selv om involveringen i praktiske øvelser er varierende. Holmestrand er en av kommunene som har fulgt DSB sitt råd om å etablere beredskapsråd. De har det som et eget punkt i beredskapsplanen, og rådet utgjør et bindeledd mellom kommunen, staten og frivillige.

Rådet består av alt fra kommunens kriseledelse, politiet, heimevernet og sivilforsvar til Norges Bondelag, Sanitetsforeningen og sognepresten. Sammen skal de bidra til minst mulig skade og gjøre det de kan for å beskytte mennesker, dyr, husvære og infrastruktur. I takt med økende temperaturer og et mildere klima må kommunene i utsatte områder tilpasse seg de nye tidene, som byr på mer ekstremvær fremover.

DSBs kommuneundersøkelse fra 2024 viser at mange samarbeider om disse tingene. Når det gjelder kommunikasjon og informasjonsspredning, har kommunene fortsatt en vei å gå – for hva gjør vi når strøm og mobil- og internett forsvinner?