KATASTROFE

Hva er nytt - og hva er akkurat som før? Aksess går i utgavearkivet til Arkheion og henter frem gamle artikler. Tips oss om du har en gammel klassiker du ønsker å løfte frem.

Kollapsen i Køln

ARKHEION 1/2019: Hospitering ved en arkivinstitusjon med unik kompetanse

Publisert Sist oppdatert

Fra Arkheion-arkivet

Hva er nytt - og hva er akkurat som før? Aksess går i utgavearkivet til Arkheion og henter frem gamle artikler.  Arkheion var forløperen til Aksess. 

Tips oss om du har en gammel klassiker du ønsker å løfte frem.

Alle Arkheion-utgavene fra 1997-2021 kan nå leses på nb.no.

I mars 2009 kollapset bygningen som huset Køln byarkivs historiske arkiver ned i en tunnel under arkivbygget. Kollapsen ble forårsaket av en feil i forbindelse med utbedringen av t-banetunnelen under bygget. Ulykken krevde to menneskeliv, men alle som var i arkivbygningen klarte å redde seg ut i tide. 

Spesialister på preservering

Siden ulykken har byarkivet i Køln måttet spesialisere seg på alle typer preservering. Byarkivet i Køln huset 26 000 hyllemeter med arkivmateriale, samt en manuskriptsamling med 65 000 dokumenter der det eldste var fra år 922, 104 000 kart og planer, 50 000 plakater og 800 privatarkiv. Mesteparten av arkivmaterialet ble skadet. Arbeidet med å hente ut arkivmaterialet fra ulykkesstedet pågikk i over to år. I løpet av denne perioden var det bare brannmannskap som fikk oppholde seg på selve ulykkesstedet. Kun en liten del av arkivmaterialet kunne hentes ut den første tiden etter ulykken, og noe av materialet lå over to år i gjørme og grunnvann før det kunne hentes ut av grunnen under der arkivbygget sto.

Artikkelforfattere

Saken er skrevet av to ansatte ved IKA Kongsberg, Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark 

I oktober 2018 reiste to ansatte fra IKA Kongsberg til Køln byarkiv for et hospiteringsopphold. Formålet var å øke kompetansen for håndterering av arkiv med ulike fysiske skader.

Arkheion (trykt utg.). 2019 Nr. 1

Samarbeid om metodeutvikling

Gjennom et utstrakt og pågående samarbeid med andre europeiske arkivinstitusjoner har Køln byarkiv utarbeidet metoder, rutiner og løsninger som brukes i arbeidet for å redde arkivene. 

På grunn av det store skadeomfanget har det blitt utviklet så effektive løsninger som mulig uten at det går på bekostning av materialets integritet. Det som er spesielt relevant for oss, er tiltak og rutiner ved akutte ulykkessituasjoner, tørrsanering og håndtering av muggskadet arkiv, skadet fotografisk materiale, samt tekniske løsninger for digitalisering av arkivmateriale som er så skadet at det ikke kan reddes.

Konserveringssenter

Kort tid etter kollapsen begynte planleggingen om et konserveringssenter for å kunne redde arkivmaterialet. Løsningen ble en lagerbygning, der man i løpet av kort tid klarte å bygge opp et arkivmagasin og en stor konserveringsavdeling. Alt arkivmaterialet som var i bygningen da den kollapset må gjennom en omfattende rengjøringsprosess på grunn av store mengder betongstøv. 95 % av arkivmaterialet ble reddet ut, men etter kollapsen var mye av materialet fuktskadet.

Alt vått materiale ble fryst og deretter vakuumfrysetørket. Køln byarkiv fikk midler til å kjøpe vakuumfrysetørkeren, med forbehold om at de skal bistå andre arkivinstitusjoner ved en eventuell krisesituasjon.

FRAGMENTER RENGJØRES: For en skånsom rengjøring av de minste fragmentene brukes microblasting, dette innebærer at man rengjør materialet med trykkluft og pulveriserte cellolusefibre.

I 2017 ble det estimert at de totale kostnadene som følge av ulykken vil komme på 1,2 milliarder euro. Per i dag foregår det en rettsak mellom Køln byarkiv og forsikringsselskapet. På grunn av denne tvisten er det begrenset i hvilken grad Køln byarkiv kan offentliggjøre oppdaterte tall når det gjelder både kostnader og arbeidsprosessens progresjon.

Vi ble tatt imot av to konservatorer, som også var våre hovedkontakter under oppholdet. De tok oss med rundt på konserveringssenteret der vi fikk møte flere av de svært dyktige konservatorene som jobber der. Vi møtte også leder av Køln byarkiv, Bettina Schmidt-Czaia. Hun fortalte at Køln som by har blitt sterkt preget av kollapsen, men at ulykken også har bidratt til å skape et nytt samhold, og at flere tusen frivillige hjalp til med å redde arkivene i tiden etter kollapsen.

Tørrsanering og microblasting

Vi så spesielt på fasilitetene og utstyret som brukes i forbindelse med tørrsanering i avtrekksskap. Tørrsaneringen av muggskadet materiale utføres hovedsakelig på samme måte som vi gjør på IKA Kongsberg med svamper, koster og kluter i avtrekksskap. Men i tillegg benytter de seg av trykkluft og trykkluftspistoler for å fjerne overflatesmuss og muggsporer. Saneringen av materiale uten muggforekomst gjøres uten avtrekk.

Deler av arkivmaterialet var revet fra hverandre i småbiter, og for å rengjøre disse dokumentfragmentene bruker konservatorene i Køln en teknikk som heter microblasting. Dette er en metode for rensing av papir ved hjelp av trykkluft og pulveriserte cellulosefibre.

FØR OG ETTER: De fragmentene som ikke er rengjort og som ligger i esken har en helt annen farge enn de som er rengjort og ligger på arbeidsbordet.
DIGITALISERING AV FRAGMENTER: Etter at fragmentene er rengjort ved hjelp av microblasting blir de digitalisert og lastet opp i en programvare som er utviklet spesielt for formålet.

Digitalisering av fragmenter

Etter at fragmentene er rengjort blir de digitalisert og lastet opp i en programvare som er utviklet av Fraunhofer IPK spesielt for dette formålet. Programvaren som heter ePuzzler og som brukes i Køln er en videreutvikling av programvaren som Stasiarkivet bruker for å sette sammen makulerte arkiver. Dette gjør det mulig å kartlegge de ulike fragmentene for så å kunne pusle alle bitene sammen og presentere innholdet som hele dokumenter. Køln byarkiv anslår at de har rundt to millioner fragmenter, og i løpet av tre år har de digitalisert omtrent 18 000 av disse.

Givende opphold

Oppholdet ved konserveringsavdelingen ved byarkivet i Køln viste seg å være svært givende for oss. Vi er ikke utdannet innen konservering og har tilegnet oss det meste vi har av kunnskap om muggsanering ved egenstudier og praktisk erfaring. Det var derfor veldig nyttig å få faglig veiledning av erfarne konservatorer som jobber med arkivmateriale. Vi sitter igjen med ny kunnskap og fikk bekreftet at vi allerede gjør mye riktig i vårt arbeide med tørrsanering. Når det gjelder muggsanering har vi fått innsikt i hvordan vi skal håndtere skadetyper som vi hittil ikke har hatt befatning med, og er derfor bedre rustet til å møte disse om de skulle komme. I tillegg har vi fått innspill til utstyr som kan være nyttig for oss i arbeidet vi allerede gjør, deriblant bruk av trykkluft for å fjerne overflatesmuss og muggsporer. Det var også svært nyttig å lære mer om de mange utfordringene som kan oppstå som følge av en akutt skadesituasjon. Det er mange problemstillinger man ikke kan forutse i forkant av en ulykke. Det å få høre om og se resultatet av hvordan Køln byarkiv håndterte ulykken i 2009, samt hvordan de har prioritert og organisert arbeidet i etterkant, har gjort oss enda mer bevisst på hvilke tiltak som kan begrense skadeomfanget ved en eventuell skadesituasjon.

Vi vil takke Arkivarforeningen og Arkivforbundet for støtte til vårt opphold ved konserveringssenteret ved Køln byarkiv. 

Powered by Labrador CMS