Ny master i arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap

Programmet heter master i arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap. Det nye programmet erstatter det tidligere masterprogrammet i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Endringen er likevel mer enn bare å føye til ordet «arkiv», også for studenter med bakgrunn fra bibliotekfaget er dette nye programmet kraftig ombygget.

Et kinderegg 

Det nye programmet er tre ting på en gang. 

For det første er det et fullt masterprogram som skal gi en faglig fordypning for de som søker stillinger der en mastergrad er etterspurt. 

For det andre er det et studium som kvalifiserer for opptak til ph.d.-programmet og videre akademisk karriere. Selv om det ikke blir aktuelt for særlig mange, er det en viktig milepæl i et fagmiljø å kunne rekruttere nye akademikere som har bakgrunn fra eget studieprogram. 

Det tredje, som kanskje er mest fristende for de som allerede har etablert seg innen profesjonen, er at man kan søke opptak på enkeltemner innen masterprogrammet. Et enkeltemne gir 10 studiepoeng, arbeidsinnsatsen skal tilsvare en tredjedels full stilling i et semester.

Tre hovedretninger

Et fullt masterstudium utgjør 120 studiepoeng, hvorav 40 studiepoeng er satt av til å skrive en masteroppgave. 30 studiepoeng er obligatoriske fellesemner, som består av et felles innføringsemne, arkiv, bibliotek og demokrati, og to emner om vitenskapelig teori og metode. 

De øvrige 50 studiepoengene setter studenten sammen ut fra ønsket hovedretning og fordypning. 

Studenten velger én av tre hovedretninger, der «vår» retning består av 2 x 10 studiepoeng innen dokumentasjon og arkiv. De andre hovedretningene er henholdsvis informasjon og bibliotek, og kultur og litteratur.

For 20 av de gjenstående 30 studiepoengene velger studenten mellom fordypningsemner som går på tvers av studieretningene: 

• Emnet User studies and system evaluation er kanskje særlig aktuelt for de som sikter på å jobbe med utvikling eller innføring av systemer i en virksomhet. 
• Emnet Forskningsdatahåndtering dreier seg om forvaltning og gjenbruk av data fra forskningsprosjekter. Forskningsdata som skal kunne gjenbrukes både på kort og lang sikt har mange trekk til felles med digitale arkivdepoter, og kan være godt egnet som påbygning til digitalt depot-emnene fra bachelorgraden. 
• Emnet Digital cultural heritage dreier seg om å forske på og finne mønstre i store tekstmengder fra arkiver og biblioteker, nye måter å synliggjøre og bruke digital kulturarv på. Dette er emnet for deg som vil være med og tenke nytt om hva man kan få ut av de store tekstsamlingene, utover fremfinning innenfor en kjent kontekst.

De siste 10 studiepoengene har navnet Fritt fordypningsemne. Det kan man, som navnet tilsier, sette sitt preg på selv. Arbeidet kan være i form av studier over selvvalgt tema, deltakelse i et forskningsprosjekt, for eksempel som vitenskapelig assistent, deltakelse i en profesjonell praksis, utvikling av et programvareprodukt eller lignende. Alle former for arbeid i det frie fordypningsemnet rapporteres i form av en semesteroppgave.

Gjennom omfattende samarbeid om innretningen av det nye masterprogrammet har vi klart å visualisere sammensetningen i denne figuren:

Flymaskinen i det stiplede feltet skal fortelle at man kan legge opp masterstudiet slik at man bruker andre semester som utvekslingsstudent, for å ta 30 studiepoeng på masternivå innen et av våre fagområder ved en annen utdanningsinstitusjon.

Om man ser nærmere på andre semester, vil man se at tre av emnene som tilbys har engelske titler. Det er ikke tilfeldig, flymaskinen kan reise både ut av og inn i landet. Vi vil også tilby innveksling, med 30 studiepoeng innenfor ett semester som masterstudenter fra andre land kan ta hos oss.

Dokumentasjon og arkiv-emner

Det er altså to emner à 10 studiepoeng som er innrettet særskilt for studentene som skal ha dokumentasjon og arkiv som hovedretning, i tillegg til at det også forventes at de skriver en masteroppgave innen dette feltet. Disse to emnene vil være noe mindre profesjonsnære, og kanskje også noe mindre tett knyttet til den offentlige forvaltningens oppgaver, enn det vi legger opp til i årsstudiet og bachelorprogrammet.

Det første emnet, som går i høstsemesteret, heter Arkiv, dokumentasjon og den digitale transformasjonen. Emnet tar utgangspunkt i endringer i samfunnet, i samfunnets institusjoner, og i teknologien, og undersøker hvordan dette påvirker dokumentasjonsbehov og dokumentasjonspraksis. Samfunnsmessige endringer kan dreie seg om store demografiske trender som migrasjon, urbanisering eller en aldrende befolkning, eller om endringer i hvilke oppgaver som regnes som det offentliges ansvar. Endringer som i større grad er av teknologisk art kan for eksempel være bruk av plattformteknologi og fellesløsninger, automatisering av virksomhets- og beslutningsprosesser, eller spørsmål om hvordan man skal forstå KI-genererte informasjonsobjekter som dokumentasjon av aktiviteter eller hendelser. Emnet skal bidra til både å utvikle og utfordre de faglige utgangspunktene for hvordan man forholder seg til omfattende og grunnleggende endringer i premissene for dokumentasjonen.

Det andre emnet, som går i vårsemesteret, heter Virksomhetsarkitektur og informasjonsplanlegging. Selv som det er en viss fare for at arkitekturmetaforen begynner å bli litt forslitt, er virksomhetsarkitektur en kjent betegnelse for visse praktiske metoder for å analysere, beskrive og utvikle virksomheters målsetninger, oppgaveløsning, ressurser og rammebetingelser. Det man søker å oppnå er en dekkende, tverrfaglig og relativt presis felles forståelse av hva virksomheten skal oppnå, og hvordan og hvorfor. Metodene skal kunne anvendes både på virksomhets- og samfunnsnivå. På virksomhetsnivå gir emnet ferdighetstrening i analyse av egen oppgaveløsning og det systematiske arbeidet for å opprettholde virksomhetens evne til å tilpasse seg endringer. På samfunnsnivå skal metodene kunne anvendes til å beskrive og utvikle samspill mellom virksomheter, både offentlige og private, som samhandler gjennom systematisk og forpliktende informasjonsutveksling, eller å legge til rette for å skape og bruke felles informasjonsressurser. Eksempler på slike samspill vil kunne være matvaresporing, persontransport, godkjenning av legemidler, våpeneksport, tilrettelagt fritid for barn med særskilte behov, pleie- og omsorgstjenester for eldre, osv. Emnet skal også gi grunnlag for å forholde seg kritisk til analyse- og beskrivelsesmetodene, og for å reflektere over forbindelsene mellom analysemetoder, samfunnsendringer og politiske målsetninger.

Om undervisningen

Undervisningen er under planlegging, det er foreløpig ikke mulig å forespeile særlig mye om hvordan den vil bli lagt opp. Det vi imidlertid vet, og må ta på alvor, er at vi har høye ambisjoner for hva studentene skal lære, og hva de skal kunne bidra med i virksomheter som har behov for å tilpasse seg omfattende endringer som vi bare delvis kan ha oversikt over. Dette tilsier at undervisningen må bestå av en god porsjon problembasert læring, og øving av ferdigheter.

Vi tror at det er lettest å lykkes med undervisning og læring hvis studentgruppen er av en viss størrelse, slik at man kan oppnå godt samarbeid mellom studentene. Derfor håper vi at vi får med noen flinke og motiverte studenter som vil ta disse emnene innen arkiv og dokumentasjon som enkeltemner allerede det første året.

Om man allerede har en bachelorgrad i arkivvitenskap vil det naturligvis være et svært godt utgangspunkt for dette studiet. Det er imidlertid ikke et absolutt krav, også andre fagkretser kan være grunnlag for opptak.

Søknad om opptak

Søknadsprosessen for opptak til studiene foregår «på vanlig måte», noe som i denne sammenhengen dessverre betyr at vi som underviser ikke selv sitter med den mest inngående og pålitelige kunnskapen om hvordan det foregår. Man søker via et felles landsdekkende grensesnitt som kalles Søknadsweb, under den litt større paraplyen Felles Studentsystem. 

Det beste tipset jeg kan gi er å skrive inn søkeordene opptak master oslomet i din favorittsøkemotor på nettet, og lese veiledningene som søketreffet viser til. Vær oppmerksom på at søknadsfristene er forskjellige, 15. april for opptak til hele masterprogrammet, noe senere for opptak til enkeltemne.

Vi håper på mange motiverte studenter til vårt nye masterprogram, og til enkeltemnene. Her vil jeg foreskrive en svært enkel prosess. 

Trinn 1: Vurder om denne studenten er deg. 

Trinn 2: Tenk over om du kjenner noen du kan tipse om studiet.