Når man trenger å se avpubliserte filmer

En viktig forskjell mellom arkiv og bibliotek er at bibliotekene tar vare på massepublisert materiale, mens arkivinstitusjonene i stor grad beskjeftiger seg med originaler. Derfor kan jeg ikke låne med meg hjem det jeg finner i arkivet. Kravene til sikring, med dertil regulering av fukt og temperatur, er innført fordi man tar inn over seg den forskjellen.

På folkebibliotekene havner bøkene fra den offentlige innkjøpsordningen, samt det hver enkel lokale institusjon velger å kjøpe inn. På Nasjonalbiblioteket er tilbudet enda rikere. Mens kun en liten andel av norsk sakprosa blir kjøpt inn, skal Pliktavleveringen alltid ha tre eksemplarer. Det samme gjelder blant annet for tidsskrift.

Research i bilder og historier

Jeg har noen ganger benyttet meg av visningsmulighetene hos Nasjonalbiblioteket når jeg trenger å gjøre research for nye produksjoner og er på jakt etter bilder og historier fra fortiden. Blant annet fikk jeg hjelp der da jeg gjorde arkivresearch til spillefilmen Quislings siste dager, som hadde premiere nå i høst. Og da filmen ble ferdig, skulle Pliktavleveringen ha sine eksemplarer også av den. Film som er vist på kino og festivaler, skal avleveres som brukseksemplar og som masterkopi. Nasjonalbiblioteket skal ha versjoner som er laget for tv, og som er tekstet til andre språk.

NRKs produksjoner er stort sett alltid lett å finne i nettspilleren på nrk.no. Så godt som alt av nyere programmer ligger ute, og det samme gjelder for en imponerende andel historisk materiale. Her har statskringkasteren vært gode på å ta samfunnsansvar.

Men av og til trår også NRK feil.

Avpubliserte dokumentarer

Den mye omdiskuterte dokumentarserien «Ingen elsker Bamsegutt» ble avpublisert etter en heftig diskusjon om presseetiske prinsipper. Hovedpersonen forteller om misbruk i egen oppvekst i et av programmene. NRK hadde flere uker før sending fått informasjon om at hovedpersonen selv var dømt for seksuelle overgrep mot seks barn som den gang var i alderen syv til ti år. De valgte å ikke opplyse om dette. De valgte også å la være å varsle ofrene om at deres overgriper nå skulle bli hovedperson i en dokumentarserie hvis formål var å vekke sympati for ham og hjelpe ham og hans familie til Norge etter mange år i Filippinene.

Feilvurderingene og de påfølgende konsekvensene for troverdigheten til filmen var alvorlige. «Bamsegutts» barn og ektefelle var også identifisert i filmen. NRK valgte å avpublisere hele serien.

Avpublisert ble også serien «Team Ingebrigtsen» om den verdenskjente løperfamilien. Far og trener Gjert Ingebrigtsen er tiltalt for vold i nære relasjoner. Det er viktig å understreke at han ikke er dømt og nekter straffskyld. NRK tok beslutningen etter kontakt med bistandsadvokaten til fem av Ingebrigtsens barn.

Referanseverk for morgendagens journalister

Blant de arbeidsoppgavene jeg setter mest pris på, er at jeg får lov til å undervise morgendagens journalister ved flere norske journalistutdanninger. Etikk i gravejournalistikk og dokumentar er et av temaene, og i denne sammenhengen er det simpelthen vanskelig å komme utenom disse seriene, og kanskje spesielt «Ingen elsker Bamsegutt».

Nå kan jeg ikke lenger gi studentene en lenke til NRK-spilleren slik at vi kan diskutere feilvurderingene som ble gjort på grunnlag av det publiserte materialet. Eller, alt håp er likevel ikke ute. Takket være Nasjonalbiblioteket.

Hos Nasjonalbiblioteket er nemlig NRK-samlingen komplett tilbake til 1991. De kan for øvrig by på TV 2 og TVNorge fra 1992, P4 fra 1993 og Radio Norge fra 2012. Det vil si at den som ønsker å se avpubliserte programmer fra etter 1990, kan henvende seg til Nasjonalbiblioteket.

Dette systemet er ikke laget for å ivareta kikkerens behov. Nasjonalbiblioteket kan kreve dokumentasjon for at formålet er forskning eller for eksempel et bokprosjekt. Om behovet overstiger fem program i året, kan det koste litt penger. Tilgangsmuligheten bør fungere godt til forskning og studier. Ønsker man programmer til undervisningsformål, er AV-sentralen i Kristiansand en mulighet. De forsyner undervisningssektoren.

Denne måten å organisere tilgangen på er mindre belastende for dem man ville ta hensyn til da dokumentarseriene ble avpublisert. Samtidig har den nasjonale hukommelsen om hva disse referanseverkene var for noe, blitt bevart for ettertiden. Dette vil blant annet komme etikkundervisningen til gode – og det viser nettopp dokumentaren «Bamseguttsaken» at det kan være et stort behov for.