Arkivet er hjertet

I episode 9 fikk både seerne og hun som da i skjul hadde destruert Snøfalls verdifulle arkivmateriale i peisen, høre at arkivet er selve hjertet i Snøfall. Den manglende arkiveringen har vist seg å kunne få katastrofale konsekvenser for hele Snøfall. Ikke helt ulikt her ute virkeligheten, eller VU som det kalles i Snøfall.

Enkelte oppgaver her i livet er av den typen vi ikke tenker noe videre over, så lenge de blir gjort. Innsatsen er bortimot usynlig for alle andre enn de som utfører dem. Slike oppgaver blir ofte tatt for gitt – inntil de eventuelt ikke blir gjort. Først da får oppgavene, og de som eventuelt har forsømt seg, oppmerksomhet. Dette gjelder for eksempel rydding og rengjøring. Det gjelder også arkivering, eller dokumentasjonsforvaltning som det også heter i dag.

Akkurat som arkivar Winter i Snøfall, tar de fleste arkivarer her ute oppgaven på høyeste alvor. De jobber pliktskyldig og hardt. Men når ressursene over tid er for knappe – slik de åpenbart har vært for Winter – kan ting kan altså gå alvorlig galt. Winter blir nødt til å overlate arkiveringsansvaret til noen uten den rette kompetansen eller forståelsen, og bare se hvordan det går. Dette kan stå til skrekk og advarsel for oss her ute i VU.

Dagens utfordringer er større enn noensinne når det kommer til arkivering. Det er nemlig ingen liten jobb å sørge for en helhetlig samfunnsdokumentasjon eller at alle relevant data (våre "julebrev") blir arkivert på riktig vis. All denne dataen skapes i et vell av ulike formater og systemer, og flyr foreløpig ikke av seg selv til arkivet. Ofte krever det fortsatt manuelle prosesser for at dataene skal blir riktig arkivert. Blir det derimot bevilget nok midler til å følge opp Arkivverkets satsning «Innebygd arkivering», kommer vi kanskje et skritt nærmere de magiske brevfuglene som bringer brevene til Snøfall.

Winters vikar Luna brenner for å skrive romaner og ender derfor opp med å brenne julebrevene som skulle ha blitt arkivert. Arkiveringsoppgaven virket rett og slett ikke viktig nok. Luna er neppe alene om den tanken: Hvorfor skal en prioritere midler til utvikling av arkivfeltet (tenk, er det faktisk et felt?), når det er nok av andre poster å bruke penger på? Det meste er vel både morsommere og viktigere enn arkiv?

Når oppgaven er så usynlig som den er, er det vel heller ikke så farlig om den ikke blir gjort? Hva så om brevene ikke blir arkivert, tenkte Luna, de har uansett blitt lest av nissen. Men arkiveringen viser seg å ha en større betydning. Arkivet er selve hjertet i Snøfall. Uten arkivet blir riket sårbart og truet av onde krefter. I verste fall kan det opphøre å eksistere.

Det ville nok ha vært en verden også uten arkiv. Men parallellen fra Snøfall til vår virkelighet stemmer likevel forbløffende godt. Uten arkivering og journalføring, ikke noe innsyn i egne rettigheter eller muligheter til å gå makta nærmere etter i sømmene. Uten arkiv og arkivering, ingen åpenhet i samfunnet. Antagelig ikke demokrati. Uten arkiv, fattigere kulturarv, hullete slektshistorie og dårligere forskning. Uten arkiv, ingen mulighet til å kunne belyse hva som faktisk skjedde.

«Seerne av Snøfall lærer at arkivering er viktig, det er jeg som riksarkivar glad for. Men jeg håper det er en del foreldre og besteforeldre blant seerne også», skrev riksarkivar Inga Bolstad på LinkedIn 8. desember. Hun poengterte videre at vi i høst har sett at manglende arkivføring og journalføring er et problem også utenfor Snøfall.

Vi som representerer arkivsektoren synes det er fantastisk at kommende generasjoner politikere, rådmenn og andre med betydning for prioriteringen av arkivsektorens kår, gjennom årets julekalender lærer at arkivering er viktig. Så får vi bare håpe at også generasjonene foran dem ser på og tar hintet, slik at ting ikke har rukket å gå helt galt innen den primære målgruppen av julekalenderens seere kommer til makta.

Arkivering er viktig – også i virkeligheten.

God julekalender!