Podkast fra arkivet - nasjonens glemte minner rett i øret

Århundrer med aviser, radioopptak, musikk, film, rettsdokumenter og video: Nasjonalbiblioteket er en av de viktigste institusjonene vi har for å bevare Norges fortid for fremtiden. Det underjordiske magasinet i Oslo har materiale fordelt på 30 000 hyllemeter og mer enn 300 skap av ulike typer. Inne i et fjell i Mo i Rana lagres ett eksemplar av alt pliktavlevert materiale. Den norske loven om pliktavlevering kom i 1697 og inkluderer i dag både fysiske og digitale dokumenter, bøker, tidsskrifter, film, reklame og kringkasting. I tillegg kommer de historiske samlingene med brev og andre tekster fra middelalderen.

Men Nasjonalbibliotekets oppdrag er ikke bare å ta vare på det kulturelle arvesølvet. De skal også formidle skattene sine ut til befolkningen.

Dekksgutt startet ballet

– Podkast er et ypperlig medium for å gjøre den norske historien levende for folk. Med spennende lyddesign, historiske lydklipp, effekter og god dramaturgi så lurer vi historiekunnskapen inn i publikum. Målet vårt er at det skal bli som en filmopplevelse i lytterens hode, smiler Lars Hammeren Risberg.

Han har vært podkastprodusent i avdeling Kulturformidling og informasjon ved Nasjonalbiblioteket siden høsten 2020, da han tok over rollen for Askil Matre Aasarød, mannen som startet «Gamle greier».

Matre Aasarøds første steg mot etableringen av podkasten var en lavbudsjetts handletur til IKEA for å kjøpe tykke gardiner og bord for mikrofoner. Deretter bygget han et studio mer eller mindre på egen hånd i kjelleren under Nasjonalbiblioteket.

Den første «Gamle greier»-episoden ble publisert i februar 2020. Den fikk navnet «Nordmannen bak Darwin» og handler om dekksgutten Nicolai Olaus Lossius, som over en skilpaddemiddag på Galápagos muligens ledet Charles Darwin frem til evolusjonsteorien, som man må kunne si har fått en viss betydning for vitenskapshistorien.

Bommet med øksa

Siden har mer enn hundre episoder blitt tilgjengelig for historiehungrige lyttere. Vi har blitt kjent med spøkelser som avslører mordere på 1600-tallet, katter som skaper kaos på dansknorske seilskip, bødler som bommer med øksa, og falske rykter om tøsaktig oppførsel av Norges første kvinnelige politibetjent.

I juni i fjor ble «Gamle greier» en del av NRK-appen og er å finne ved siden av populære podkaster som «Hele historien», «Oppdatert» eller «Kongerekka». Nå er det dessuten et helt team som dedikerer seg til å lage ukentlige episoder.

– Man forsto at Nasjonalbibliotekets unike samling av arkivmateriale rett og slett fortjente mer ressurser. I 2022 ble det vedtatt at det til enhver tid skulle være minst to til tre personer som jobbet med podkasten kontinuerlig. Slik kunne vi opprettholde publiseringsfrekvensen uten at det skulle gå på bekostning av kvaliteten.

Endret fortellerteknikk

I dag består podkastteamet av Lars Håkon Hammeren Risberg, Live Vedeler Nilsen og Dang Trinh Nguyen. (Martine Kaino er for tiden vikar for Vedeler Nilsen.)

– Vi fikk også muligheten til å utvikle designet mer. Dessuten fikk vi inn eksterne krefter til å kurse oss i historiefortelling. Vi har lært at det er mange måter å fortelle historier på. Et veldig fint grep for å engasjere lytteren er å bruke scener i stedet for å bare gi en oversikt over hendelsene.

Å bruke scener i historiefortelling handler om å skildre steder, personer og dialoger som gir en helhetlig opplevelse og en følelse av å være til stede.

– Samtidig skal jo alt vi forteller, være sant. Vi kan ikke legge til eller finne på ting for å skape atmosfære eller mer spenning. Alt må kunne dokumenteres. Vi i podkastredaksjonen ville brukt måneder på å finne og verifisere alle opplysningene. Men historikerne som graver i arkivene for oss, bruker bare få dager. Dessuten er de veldig tro mot faget sitt. Om vi går for langt i en scene, så sier de: «Dette må dere kutte ut, for vi vet faktisk ikke at det skjedde akkurat slik.»

Faren for besettelse

Den økte satsingen førte til en boost der «Gamle greier» gikk fra 2000 til 8000 lyttere. Og da podden i juni i fjor ble en del av NRK-universet, gjorde lyttertallet et kjempebyks. Ifølge en oversikt fra NRK fikk den første episoden «Kjærlighetssvindleren» hele 28 871 lyttere.

«Kjærlighetssvindleren» handlet om en sleip kjekkas som ga seg ut for å være en rik mann. Han lurte penger av kvinner over hundre år før den såkalte Tinder-svindleren som VG avslørte i 2019.

– Vi må forholde oss til lyttertallene, men må passe på at vi ikke går i den fella at vi blir besatt av dem. Det er ingen tvil om at action, krim og krig funker veldig godt dramaturgisk og gir mye nedlastinger. Men samtidig som vi må lage noe som lytterne synes er bra, så må vi også våge å utfordre dem. Nasjonalbiblioteket har et ansvar for å fortelle lærerike og viktige historier. Det har vært viktig for oss å tørre å stå i den strategien.

– Hvordan starter arbeidet med en episode av «Gamle greier»?

– Først må vi ha en idé. Kanskje har noen tenkt på et tema som er aktuelt i dag, som polarisering eller dyrtid, og så kan vi lete etter paralleller i historien. Eller en kollega kan nevne noe hun har hørt om ved kaffemaskinen.

Deretter starter researcharbeid: graving i arkiver, intervjuer med eksperter og søk etter lydopptak.

– Etter hvert organiserer vi det vi har funnet, på post-it-lapper, før vi presenterer materialet for kolleger og drøfter i redaksjonsgruppa. Deretter starter vi å skrive manus, som i sin tur må verifiseres av fagfolk. Manuset kvalitetssikres ofte av kolleger på huset, men vi benytter oss også av eksterne. Det kan for eksempel være universitetsansatte eller historikere som har skrevet bøker om det aktuelle temaet vi har på blokka. Så kan selve episoden produseres med bruk av fortellerstemmer, radioklipp, musikk og lydeffekter, forklarer Hammeren Risberg.

Ønsker å overraske

Redaksjonen har travle dager. I forkant av sesongstart på NRK må de ha 15–20 episoder klare.

– Når cirka halvparten av disse er unnagjort, så ser vi hva vi mangler for å få en fin variasjon i innholdet. Hvis vi for eksempel ser at det er veldig mye fra slutten av 1800-tallet eller mange kvinnelige hovedpersoner, må vi få inn flere mannfolk og andre tidsperioder. Det er viktig for oss å ikke bli forutsigbare.

Etter at en episode er ferdigprodusert, blir den evaluert. Lars Hammeren Risberg forteller at de har pleid å evaluere episodene selv. Da var fokuset gjerne på å lete etter egne feil.

– Men det er jo en verdi i å få vite hva vi faktisk gjør bra også. Så på noen av episodene har vi fått inn ekstern evaluering fra folk som forteller oss hva som fungerer fint, samtidig som de er ærlige på det som ikke er optimalt. Nå skjønner vi i alle fall at vi ikke er helt ute å kjøre med det vi holder på med, smiler podkastsjefen ved Nasjonalbiblioteket.