FORSKNING
Søk etter svar og forsoning
Fredag 29. september 2023 forsvarte Natalia Bermúdez Qvortrup sin doktorgradsavhandling, In search of the disappeared: The information practices of disappeared persons in Colombia, på OsloMet. Dermed ble hun den første som fullfører en arkivfaglig ph.d. ved OsloMet.
Tema for avhandlingen er informasjons- og dokumentasjonspraksisene til etterlatte etter personer som forsvant i løpet av fem tiår med væpnet indre konflikt mellom regjeringen og ulike paramilitære styrker i Colombia. Minst 120 000 mennesker forsvant i løpet av denne perioden. Dette er såkalt tvungne forsvinninger (enforced disappearances), som ofte er utført av statsapparatet, og der ingen instans vedkjenner seg ansvaret.
Jakten på informasjon om forsvunnede
Qvortrups forskning undersøker hvordan de forvunnedes familier søker informasjon om sine kjære, og hvordan de forsøker å skaffe dokumentasjon på hva som har hendt med dem. Dette er et vanskelig og til dels farlig arbeid. Ved tvungne forsvinninger har myndighetene ofte en dobbeltrolle som ansvarlig for en rettferdig rettsprosess og som ansvarlig for forsvinningene.
Avhandlingen består av tre artikler som ser på ulike aspekter ved de etterlattes informasjons- og dokumentasjonsarbeid, samt en «kappe» som knytter delstudiene sammen. Hun viser at dokumentasjonen over tid spiller forskjellige roller og får nye betydninger. Først som opplysninger for å finne ut hva som er skjedd, deretter som dokumentasjon og bevis over selve søkeprosessen, og til sist som et minne over et elsket familiemedlem – et «archives of the disappeared» med stor emosjonell verdi.
Opponenter fra to felt
Opponenter på disputasen var arkivaren Elisabeth Shepherd, kjent for mange bl.a. som medforfatter av en mye lest håndbok i dokumentasjonsforvaltning, og freds- og konfliktforskeren Roxani Krystalli.
Qvortrup skriver i abstractet at avhandlingen først og fremst er et bidrag til arkivvitenskap. Det er likevel talende for temaet at opponentene kommer fra to ulike fagfelt, og at artiklene som inngår i avhandlingen, er publisert i et arkivvitenskapelig tidsskrift (Archivaria), et menneskerettstidsskrift (Journal of Human Rights Practice ) og et biblioteks- og informasjonsvitenskapelig tidsskrift (Journal of Documentation).
Opponentene roste Qvortrup for det tverrfaglige perspektivet i avhandlingen, og for å løfte fram arbeidet til grasrota, de etterlatte, som søker etter svar og forsoning.
Opponentene roste Qvortrup for det tverrfaglige perspektivet i avhandlingen, og for å løfte fram arbeidet til grasrota, de etterlatte, som søker etter svar og forsoning. (Ofte med en betydelig risiko; mange av informantene er anonymisert – ikke bare av personvern-, men også av sikkerhetshensyn).
Shepherd trakk i sin vurdering av avhandlingen fram hvordan Qvortrup avdekker hvordan familiearkivene ikke bare skapes i et forsøk på å finne sannheten om de forsvunnede personene, men også spiller en rolle i familienes egen forsoningsprosess. Dermed øker avhandlingen kunnskapen om uformelt bottom-up-arbeid for å dokumentere menneskerettighetsbrudd, på samme tid som den tilfører arkivfaget mer forståelse om arkivenes affektive dimensjon.
Qvortrups informanter er forskjellige. Noen er sterke og synlige forkjempere for rettferdighet, andre har lyktes dårligere og blitt deprimerte i kampen. Andreopponenten, Krystalli, berømmet Qvortrup for å vise fram og tvile om de etiske utfordringene ved forskningen, bl.a. det å spørre ut vanskeligstilte informanter om deres savn. Hva er fordelen ved å stille disse spørsmålene? spurte Krystalli. Det kjennes rett å gi dem en stemme, svarte Qvortrup.
Les mer:
Informasjon om disputasen 29.09.23.