Kaptein Crawfurds dagbok vender hjem

I desember 1843 la barken «17de Mai» ut fra Arendal med kurs for Stillehavet, på et nesten tre år langt hvalfangsttokt. Kapteinens dagbok avslører en dramatisk reise preget av uvennskap, lite fangst og fulle franskmenn. Nå, 181 år senere, er den historiske dagboken tilbake der reisen startet – i Arendal.

Etter å ha vært oppbevart ved Norsk Maritimt Museum i Oslo i over 80 år, ble dagboken høsten 2024 overført til KUBEN i Arendal. Beslutningen kom som en del av arbeidet med å gi dagboken til kaptein Fredrik Crawfurd en sentral plass i sjøfartsutstillingen «De hvide Seil». Dagboken kom dermed tilbake til sin opprinnelse – både geografisk og historisk. Historien om dagboken begynner i Arendal på 1840-tallet.

Norges første hvalfangstekspedisjon til Stillehavet

I 1843 mønstret 28 år gamle Fredrik Crawfurd fra Grimstad på som kaptein på Norges første hvalfangstekspedisjon til Stillehavet. Initiativtaker til toktet var Arendalsreder Christian Stephansen. Han hadde blitt inspirert av en dansk hvalfangstekspedisjon og innså at det lå det økonomiske muligheter i hvalfangst. Hvalen hadde mange bruksområder. Hvalolje ble brukt til både belysning og smøring. Den ettertraktede spermoljen fra spermasetthvalen var spesielt verdifull. Hvalbarder ble dessuten brukt i produkter som korsetter og paraplyer.

Skipsreder Stephansen hadde blitt anbefalt å bruke franske hvalfangere på toktet, da Frankrike var ledende innen hvalfangst. Høsten 1843 ankom den franske kapteinen Frederic Holmer Arendal for å bistå med utrustningen av ekspedisjonen. Han var engasjert som ekspedisjonens fiskerkaptein.

Den 21. desember 1843 forlot 17de Mai Arendal med 23 nordmenn og franskmannen Holmer. I Portsmouth hentet Holmer utstyr og erfarne fangstmenn fra den franske havnebyen Le Havre. I slutten av januar 1844 satte skipet kurs mot Stillehavet. Besetningen inkluderte nå seks franske fangstmenn og en engelsk lege. Kaptein Crawfurds oppgave var å føre skipet og ha ansvar for det norske mannskapet, mens Holmer hadde ansvar for franskmennene samt å fange hval. Ifølge Crawfurds dagbok oppsto raskt konflikt mellom kapteinene, særlig på grunn av Holmers alkoholvaner.

Fyll og kodeskrift

I påsken 1844 opplevde kaptein Crawfurd den første skremmende episode. Påskeaften ble den franske kapteinen så beruset at han knuste alt rundt seg, truet den norske styrmannen på livet før han trakk seg tilbake til kahytten for å lade sine pistoler.

Fra da av tok kaptein Crawfurd ingen sjanser. Han holdt en ladet pistol klar og begynte å føre dagbok i gotisk skrift for å skjule innholdet for eventuelle nysgjerrige franskmenn. Enkelte avsnitt og ord ble også skrevet i kodeskrift. I dagboken beskrev han den franske kapteinen som en løgner, skrythals og dranker. I følge Crawfurd kunne franskmannen konsumere en flaske cognac om dagen.

To år inn i toktet, romjulen 1845, uttrykte kaptein Crawfurd sin frustrasjon over det mislykkede toktet i dagboken. Da hadde hvalfangstskipet satt kursen mot Sør-Amerikas sørspiss, Kapp Horn, etter å ha flakket rundt i Stillehavet i to år på jakt etter hval. Fangsten hadde vært skral selv om ekspedisjonen hadde besøkt flere av de kjente fangstområdene i Stillehavet. I dagboken skrev han:

Dette Liv er rigtignok som Manden sagde: Det er at leve haardt, arbeide haardt, dø haardt og blive fordømt efter alt. thi saaledes omtrendt vil det blive med mig efter at have bortkastet 3 Aar af min bedste Alder, uden at tjene saa meget som til Klæder, og tilbragt disse Aar paa saa ubehagelig Maade.»

Økonomisk fiasko

Norges første hvalfangstekspedisjon til Stillehavet hadde på ingen måte forløpt slik initiativtakerne i Arendal hadde håpet. I dagboken la kaptein Crawfurd skylden på de franske hvalfangerne og deres kaptein, Frederic Holmer.

En måned før skipet ankom Arendal etter 2 år og 7 måneder på tokt skrev han: Havde det været Folk om bord som kunde og vilde Arbeide, havde vi uden Tvivl faaet 3 Fiske og kanske flere, men Holmer er et Afskum i enhver Henseende og derfor gaar det som det gaar.

Selv om ekspedisjonen ble en økonomisk fiasko, ønsket reder Stephansen å prøve igjen – men kaptein Crawfurd hadde fått nok av hvalfangst og takket pent nei til et nytt oppdrag. Crawfurd gikk senere i land å etablere seg som både kjøpmann, skipsreder og eier av et skipsverft hjemme i Grimstad.

Knakk koden

I 1940 ble dagboken fra hvalfangstekspedisjonen donert til Norsk sjøfartsmuseum i Oslo av et familiemedlem av kaptein Crawfurd. Dagboken ble transkribert av museets konservator, Thomas Hauge. Under transkriberingsarbeidet klarte Hauge med bistand fra en løytnant i Luftforsvarets overkommando å knekke koden som Crawfurd hadde brukt. Koden var basert på stenografisystemet utviklet av briten Isaac Pitman. I 1953 ble dagboken utgitt under navnet «Captain Crawfurds dagbok».

«De hvide Seil»

I 2023 åpnet KUBEN i Arendal utstillingen «De hvide Seil – Sørlandets siste seilskutetid». Utstillingen forteller om seilskutetidens siste fase med den eventyrlige oppturen for skipsfart på Agder fra midten av 1800-tallet og frem til nedturen femti år senere. Utstillingen baserer seg på historier fra de mange seilskutearkivene som er bevart på KUBEN. Tretten av seilskutearkivene ble i 2018 innlemmet i Norges Dokumentarv – et register over de viktigste arkivene i norsk historie.

Blant historiene som formidles i utstillingen «De hvide Seil» er Norges første hvalfangstekspedisjon til Stillehavet. Et av seilskutearkivene i Norges Dokumentarv er nemlig rederiarkivet etter Christian Stephansen. Likevel var det én ting som manglet for å fullføre bildet: Kaptein Crawfurds dagbok. Derfor ble det sendt en forespørsel til Norsk Maritimt Museum i Oslo (tidligere Norsk sjøfartsmuseum) om muligheten for å overføre dagboken til Aust-Agder museum og arkiv, avdeling KUBEN.

Retur til Arendal

Norsk Maritimt Museum imøtekom KUBENs ønske og dermed vendte dagboken tilbake til sitt utgangspunkt. Overføringen ble begrunnet med at KUBEN allerede forvaltet skipsrederarkivet til Christian Stephansen. I tillegg oppbevarer KUBEN en samling av gjenstander som kaptein Crawfurd samlet under ekspedisjonen.

Dagboken inngår nå som en viktig del en del av utstillingen "De hvide Seil.» Samtidig har KUBEN digitalisert dagboken og gjort den tilgjengelig for publikum via Digitalarkivet.