Tung digitalisering av samfunnet

Da Tung forlot stortinget i 2017, gikk hun over til en stilling som seniorrådgiver ved NTNU. Deretter ble hun i leder for Trondheim Tech Port, en interesseorganisasjon for teknologibedrifter, i 2020. Det var der Jonas Gahr Støre «fant» henne da hun ble hentet til den nye statsrådposten i oktober 2023. Selve departementet åpnet offisielt første januar 2024, med en sjef som kan synes å være godt tilpasset sitt fagområde.

Krafttak for digitalisering

Det mangler neppe på arbeidsoppgaver for det nye departementet. Samfunnet er i en konstant overgang til en mer digital virkelighet, samtidig som KI-revolusjonen krever stadig nye svar på spørsmål få visste at fantes.

Hva tenker du er det aller viktigste å oppnå i denne rollen?

–Vi varsler et krafttak for digitalisering i hele samfunnet. Det krever at vi ser helhetlig på digitalisering på tvers av sentrale politikkområder. Derfor har regjeringen satt i gang arbeidet med en ny nasjonal digitaliseringsstrategi. Målet er å være ferdig til sommeren. Strategien skal favne digitaliseringen både i det offentlige, i næringslivet og i samfunnet generelt. Den skal stake ut kursen for de kommende årene og tydeliggjøre regjeringens ambisjoner.

Faglig innsikt er ikke alltid en selvfølge hos politikere, som ofte lener seg på egen politisk erfaring og fagrådgivere. Men i dette tilfellet motbeviser Arbeiderpartiet myten om at de aldri ansetter folk som er eksperter på feltet de skal styre.

Hvordan vil din erfaring fra TechPort og NTNU bidra inn i jobben som statsråd?

–I TechPort og på NTNU fikk jeg glede av å jobbe tett med ulike miljøer, og hadde som oppgave å bringe private, offentlige og andre aktører sammen for å skape fremtidens digitale løsninger. Målet var å øke Norges innovasjonskraft. Mottoet «en pluss en er mer enn to» har jeg tatt med meg videre inn i jobben som digitaliseringsminister. Jeg tror på at lagspill er løsningen på mange av utfordringene i denne jobben.

Arkivering, tillit og kunstig intelligens

Nettopp lagspill er et nøkkelord når det gjelder et område der både den nåværende og den forrige regjeringen har hatt et vondt år. Arkivering.

–I alle departement er vi jo veldig avhengig av et godt arkiv og gode arkivrutiner. Arkivering er en forutsetning for tilliten til forvaltningen – det å kunne dokumentere beslutninger som tas på en god og transparent måte er en sentral forutsetning for en etterrettelig forvaltning.

Har du benyttet KI selv?

–Ja, jeg har måttet teste det ut, jeg òg. Det er et godt verktøy om man kjenner til begrensingene og er bevisst på fallgruvene.

Har du noen ideer om hvordan KI kan reguleres med hensyn til personvern og opphavsrett?

–Kunstig intelligens er allerede regulert gjennom det teknologinøytrale regelverket vi har, som personopplysningsloven, åndsverkloven, markedsføringsloven med flere. Det som ikke er lov ellers i samfunnet er heller ikke lov på internett. Vi vil også følge opp EUs arbeid med regulering av KI og legge til rette for at den skal gjelde her samtidig med EU-landene.

Alle er jo teknologi-optimister. Men likevel, ser du noen farer ved at samfunnet implementerer bruk av KI innen forskning, arkivering og bibliotek i et tempo som få makter å henge med på? 

–Kunstig intelligens kan både frigjøre arbeidskraft, skape nye jobber og bidra til å løse store samfunnsutfordringer. Det siste året har vi blitt godt kjent med hvordan KI på den ene siden kan brukes til å lage tekst, lyd og bilder som kan styrke og utvikle universell utforming, og gjøre livet enklere for svaksynte og hørselshemmede. På den andre siden har vi også sett hvordan de samme modellene kan lage og spre falske nyheter og bilder som er ment for å forvrenge sannheten. Mange er redde for at kunstig intelligens viderefører og forsterker eksisterende fordommer. Generativ KI kan brukes til å manipulere folk og kanskje true demokratiske prosesser, sier hun.

Som leder oss tilbake til utgangspunktet: Det kan være greit å ha en digitalt kompetent sjef i en tid med store digitale utfordringer.