Hvem skal holde orden på ordene?

Telemarksforsknings rapport «Et samfunnsbærende språk» er en utredning om organisering av et fast forsknings- og utviklingsmiljø for norsk språk, skrevet på oppdrag av Språkrådet. Utredningen, som viste at det er behov for flere ulike typer kunnskap og kompetanse, kan leses på telemarksforskning.no. 

Bekymret språkdirektør

Direktør for Språkrådet Åse Wetås har uttrykt sin bekymring over at vi ikke får de leveranser av anvendt norsk språkforskning som trengs for å fylle lovene på språkfeltet (Khrono 04.01.23). Videre sier hun at leksikografi, stedsnavnforskning og terminologi er eksempel på fagområder som er blitt borte fra akademia. 

Språksamlingene er en enhet i Seksjon for spesialsamlinger ved Universitetsbiblioteket Bergen (UiB), og har omfattende arbeid innenfor disipliner som er truet med nedleggelse. Slik sett er Språksamlingene rustet til å delta i arbeidet med å styrke og bygge opp et nytt forskningssenter for norsk språk. Her utføres det arbeid innenfor de fagdisiplinene som står på «rødlisten» til Språkrådet, og som historisk sett har vært der for å sikre vern og status for de språkene staten ifølge språkloven har ansvar for. 

På leit etter ordene 

Forskningen innen språkfagene var i årene fra 1920 og helt opp til 1970 preget av store innsamlinger og mye reisevirksomhet. Forskningshistorisk kan dette ses i sammenheng med utviklingen av en norsk språkvitenskapelig tradisjon fra 1800-tallet og fremover, der formålet var å samle mest mulig før det forsvant eller ble forandret av det moderne samfunnet. Også innenfor fagene gammelnorsk/ norrønt var det viktig å samle på ordene, men da fra skriftlige historiske og arkeologiske kilder. Formålet med alle typene for innsamling var å bygge opp store vitenskapelige dokumentasjonsarkiver som kunne gi oss forklaringer, innsikt og kunnskap om de norske språkene og dialektene før og nå. Et dokumentasjonsarkiv besto av grunnlagsmateriale og et seddelarkiv. Et seddelarkiv er ekserpter eller ordbokartikler ført over på kartotekkort (se bilde). 

Med digitalisering og nye faglige metoder forandret tilnærmingen til kildene seg både forskningsmessig og rent praktisk, og det ble ikke nødvendig å ha fysisk tilgang til de store seddelsamlingene og alt bakgrunnsmaterialet. Med bakgrunnsmateriale menes det her alt fra administrasjon, prosjekter, manuskripter, forelesninger til brev og dialektprøver. Materialet inneholder også forskerarkiver, som enten var donert for videre forskning, eller som bare har fulgt med på lasset sammen med alt det andre. Det meste av grunnmaterialet er dessverre ikke digitisert. 

Seddelsamlingene ble imidlertid digitisert og gjort tilgjengelig via Dokumentasjonsprosjektet (1992–1990) ved UiO. Dokumentasjonsprosjektet hadde som formål å digitisere alle samlingene som omhandlet språk og kultur i Norge. Digitiseringen førte til at det fysiske materialet ble stuet bort i kjellerne på Blindern og ikke så dagens lys før det ble lastet opp og fraktet til Bergen. 

Fra Oslo over fjellet til Bergen 

I slutten av november 2015 overtok UiB ansvaret for både språksamlingene og ordbøkene, og våren 2016 kom de fysiske språksamlingene i lastebiler over fjellene til Bergen. Institusjonen Språksamlingene har i de siste syv årene vokst på alle måter, til og med i hyllemeter. I dag er det ikke bare arkivene fra UiO som vi har ansvar for. Blant tilfanget er språksamlingene til Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske studier (LLE), samt kart- og stedsnavnarkiv og målføresamling fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), samt flere mindre arkiv. Det er allikevel omfanget av de digitale ressursene som har økt mest, og dette gjelder både skannede og digitale arkiver, deriblant Termportalen, som jeg skal komme tilbake til nedenfor. I dag kan vi strukturelt sett imidlertid dele det faglige innholdet inn i fem hovedområder, som er leksikografi, terminologi, målføre, gammelnorsk/norrønt og stedsnavn.

Språksamlingene består i dag av faglig leder, ordbokredaktør, terminologer, arkivarer og utviklere. Vi har hovedansvar for alle samlingene, fysiske så vel som digitale, samt infrastrukturen for disse. I tillegg er ansatte i Språksamlingene direkte involvert i det leksikografiske og terminologiske arbeidet. 

Satsing på norsk fagspråk

I høstens statsbudsjett fikk miljøene knyttet til Språksamlingene et solid løft, med økte tilskudd til Norsk Ordbok og Termportalen. Dette er viktige signaler fra regjeringen om at de ønsker å prioritere norsk fagspråk, et skritt på vei mot etableringen av et senter for norsk språk ved UiB.

Termportalen er det nyeste faglige tilfanget hos Språksamlingene og er et stort satsingsområde for UiB. Terminologi er en fagdisiplin som ivaretar, utvikler, avgrenser eller kartlegger ord og uttrykk som er typiske for en virksomhet, et fag eller en vitenskap. I lengre tid har det vært etterlyst nettopp et behov for å etablere en nasjonal termportal som et verktøy for å sikre utvikling og tilgjengeliggjøring av norsk fagterminologi. Et av målene var å etablere en infrastruktur for allerede etablerte terminologiske ressurser via en felles søkerute. Termportalen gir fri tilgang til norsk terminologi, og det er mulig å søke på tvers av fagområder, termbaser og språk. Et annet mål er å samle flest mulig eksisterende terminologiressurser med ett felles grensesnitt og samtidig arbeide for å utvide med terminologi på nye fagområder. De fleste termbasene er på bokmål, nynorsk og engelsk. Det finnes imidlertid andre språk representert, men da i mindre skala. I motsetning til Revisjonsprosjektet, som er et avsluttende prosjekt, er Termportalen en permanent enhet under Språksamlingene.

Norsk Ordbok a-h (NO-AH) er ikke en del av Språkrådets portefølje, men er et samarbeidsprosjekt mellom UiB og Høgskulen i Volda. Norsk Ordbok har siden oppstarten som nynorsk ordboksverk i 1929 vært kontinuerlig i drift. Med de nye bevilgningene fra regjeringen har redaksjonen ambisjonene klare for de kommende årene. For NO-AH er målet å oppdatere de eldste delene av ordboka – altså fra a til h –, samt gjøre hele ordboka tilgjengelig på nett. I dag er det bare fra i til å som er søkbar. NO-AH hadde oppstart 2019 og skal avsluttes i 2029. 

Nynorskordboka/Bokmålsordboka har siden 2018 vært gjennom en omfattende revisjon, som avsluttes etter 2024. Revisjonsprosjektets tre hovedmål er å få inn nye ord og betydninger og sørge for at innholdet er i tråd med norsk språkbruk, samt gjøre ordbøkene likere i ordutvalg og omfang. Dette er den første gjennomgående revisjonen av innholdet siden de først kom på trykk i 1986. UiB og Språkrådet eier standardordbøkene Bokmålsordboka/Nynorskordboka i fellesskap. Språkrådet avgjør hvordan ord skal skrives og bøyes i bokmål og nynorsk, mens ordbokredaksjonen avgjør utvalget av oppslagsord og tolkningen av ordene, opphav, faste uttrykk og så videre i ordbøkene.

Et annet fagfelt som også står på Språkrådets «rødliste», men som ikke er nevnt ovenfor som en del av Språksamlingenes portefølje, er stedsnavnforskning. Dette fordi vi offisielt ikke har dedikerte stillinger til å ivareta dette arbeidet og til å dekke de behovene som stedsnavnloven (lov om stadnamn) fordrer. I akademia finnes det fortsatt forskere som har navnegransking som ett eller flere forskningsfelt, men det finnes ikke et eget forskningsmiljø. Her har universitetene feilet i det nasjonale ansvaret sitt, uttalte Peder Gammeltoft, leder ved Språksamlingen, til Khrono 29.12.21.

Hvem skal forske på norsk språk i fremtiden? 

Språksamlingene med revisjonsprosjektene og Termportalen er et forsiktig faglig utgangspunkt for et nytt språkfaglig forskningssenter. Det eksisterende fagmiljøet er imidlertid ikke nok for å rekruttere nye studenter og nyutvikle fagfeltene. Det er heller ikke slik at det blir forskning og utdanning av å ha en samling med arkiver. Og ikke minst, de eksisterende fagmiljøene er heller ikke nok for å kunne ivareta verken språkloven eller stedsnavnloven.

I et debattinnlegg i Bergens Tidende 24.09.23 skriver Språkrådets direktør Åse Wetås at hun er bekymret for norsk språk i fremtiden: «For hvem skal forske på norsk språk i fremtiden? Hvem skal holde orden i eplene og pærene? Vi trenger et fast forskningsmiljø som kan ha overblikk over fagfeltet og fremme den sektorovergripende språkpolitikken (…) Men livredningen må starte nå, mens det fremdeles finnes fagfolk som kan føre kompetansen sin videre!»