Arkiv på agendaen?

Da du i høst var invitert til Kongsberg for å innlede årets KAI-konferanse, som er en møteplass for landets kommunale arkivinstitusjoner, sa du blant annet at arkiv burde ha vært høyere opp på den politiske dagsordenen – og på agendaen generelt. Hvorfor er ikke det tilfellet allerede?

– Kanskje det egentlig er et kompliment. Når ting fungerer, reflekterer vi ikke så mye over det. Ofte får ting fokus først når det skjer store tabber eller kriser. Da begynner en å spørre om det er nok ressurser, god nok kompetanse osv. Jeg har ennå ikke opplevd at noen har kommet bort til meg og sagt hør her, Helgesen, arkiv er litt forsømt.

Likevel opplever arkivsektoren at det er mange utfordringer og ofte for knappe ressurser. Slik det er nå, er det ikke alltid sikkert at det som skal arkiveres, blir arkivert. Hva kan KS gjøre for å sette arkiv på agendaen og gi feltet politisk oppmerksomhet?

– KS er opptatt av å serve medlemmene våre. I og med at det ikke er mange som har snakket om arkiv, er det lett å tenke at det kanskje ikke er forsømt. I den grad man trenger å få større oppmerksomhet rundt dette, har KS mulighet for det, i og med at våre medlemmer er alle landets kommuner og fylkeskommuner.

Kan det være at de ansvarlige i forvaltningen ikke er klar over at det er for lite ressurser, og dermed ikke melder det videre?

– Budsjett er det viktigste styringsdokumentet vi har som politikere. Du skal ha skoletilbud, fylkesveiene har et etterslep på 300 milliarder, osv. Hvis elevene ikke får undervisning eller det er hullete fylkesveier, får vi svære oppslag på det. Om arkiv stort sett fungerer, spør man heller ikke om arkivene har nok ressurser.

Kanskje vi politisk burde bli flinkere til å spørre, slik vi gjør med en del andre ting, om arkivene har gode nok arbeidsforhold og nok ressurser til å ivareta de viktige oppgavene. Det hadde ikke vært unaturlig med en statusrapport for eksempel en gang i året.

Om det er slik at ressursene er for små til å sikre at rettsvernet er ivaretatt for innbyggerne osv., er det også en mulighet for KS å ta opp dette i samtale med regjeringen.

Hva er ditt eget forhold til arkiv?

– Arkivene er helt sentrale i ethvert samfunn. Arkiv er avgjørende for utviklingen av samfunnet og handler om mer enn dokumentasjon. Arkiv handler om demokrati, rettssikkerhet, menneskerettigheter, forskning og vår felles historie som må bevares for ettertiden. Et skremmende eksempel er Putin, som prøver å skrive om historien, fjerne det gamle, for å forme historien i sitt bilde. Det er ganske farlig. Vi trenger profesjonelle arkivarer som passer på at rettsikkerheten er på plass og historien kan gjenfortelles riktig i størst mulig grad.

Selv tar jeg vare på nær sagt alt mulig; taler, dokumenter, avisutklipp – og jeg synes det er vanskelig å kaste noe. Men av og til må jeg jo det. Det er nesten en sorg og tar lang tid. Noen ganger har jeg tenkt at noen av mine notater kunne ha vært interessante for ettertiden, fordi de sier noe om prosessene i ulike samfunnsspørsmål – også internasjonalt.

Kanskje det kunne ha vært avlevert til en arkivinstitusjon. Mange er nok ikke klar over den muligheten.

– Brev er en viktig del av historien. Korrespondanse mellom for eksempel tidligere statsminister Gunnar Knudsen og kona/forretningsforbindelser gir viktig informasjon om hans samtid som kan være viktig for utviklingen av samfunnet. Det å ha mer informasjon enn den offentlige kan bidra til å gi et komplett bilde av samfunnet og beslutningsprosesser. En stor utfordring for dere i dag, i en digital verden der vi oversvømmes av informasjon, må være hva som er bevaringsverdig og ikke.

Hva tenker du arkivsektoren og institusjonene selv kan gjøre for å bli mer synlige?

– Forleden dag så jeg en flott reportasje fra arkivet i Porsgrunn, min hjemkommune. Saken i Fagbladet var på flere sider, og det var stolte folk innafor arkiv som sto frem og tegna og fortalte. Dette kan være et eksempel til etterfølgelse. Arkivene kan gjerne være litt mer på når det gjelder å synliggjøre hvilken rolle arkivene har – selv om det er vanskelig å nå inn i konkurranse med alle de andre oppgavene.

Det er nok en del ting vi tar for gitt i Norge – blant annet at ting fungerer. Når vi ikke hører noe om arkiv, tenker vi at ting fungerer.

Kanskje kan Aksess være mer offensive ut mot for eksempel de folkevalgte? Disse får Kommunal Rapport av kommunen eller fylket. Hvorfor ikke også Aksess? Det er mulig jeg er litt spesielt interessert, men det handler jo om å få denne kunnskapen ut til beslutningstakerne.