Dette sier partiene på Stortinget

I inneværende stortingsperiode, 2021–2025, legges siste hånd på den nye arkivloven. En lov som ifølge lovforslaget skal «sikre dokumentasjon om samfunnet for å forstå samtid og fortid, og til å bevare og videreutvikle Norge som rettsstat og demokrati», har vel en naturlig plass i politiske handlingsplaner. Eller?

En uhøytidelig undersøkelse Aksess har gjort, viser at ordet arkiv, alene eller i en sammenstilling, er nevnt totalt 18 ganger. Ingen partier nevner den nye arkivloven i sine partiprogram for 2021–2025. Dokument (med trunkering), med relevans til dokumentasjonsforvaltning, er nevnt seks ganger. Digitalisering, i arkivfaglig kontekst, er nevnt 12 ganger.

Her er oversikten:

Høyre

Under «En god offentlig sektor»:

Høyre vil:

• Innføre felles standarder for saks- og arkivsystem for staten og kommunene.
• All saksbehandling i det offentlige skal innen 2025 skje i digitale systemer som dokumenterer beslutninger, gir innsyn for den enkelte og innheter relevante data fra ulike offentlige registre – automatisk for obligatorisk informasjon og ved samtykke når det er frivillig å dele egne data.

Venstre

Under «Hvordan skaper vi en god digital hverdag med styrket personvern?»:

Vi vil at hver person skal ha kontroll over sine egne data og selv bestemme hvem som skal ha tilgang til dem. For oss er det avgjørende at lover og regler ivaretar innbyggernes rettigheter, og at det offentlige ikke selv samler inn og lagrer slike data utover det som er strengt nødvendig.

Offentlig virksomhet må sikre sine ulike data og registre som de har rett til å samle inn om befolkningen, på en bedre måte enn i dag. Kravene til sikkerhet må økes.

Arbeiderpartiet

Under «Digitalisering, Tilgjengelighet for alle»:

For Arbeiderpartiet er hovedprioriteringen i digitaliseringspolitikken å:

• Digitalisere offentlig sektor på en måte som gjør kvaliteten bedre og den offentlige forvaltningen mer åpen, som sikrer løsninger for god offentlig forvaltning av data, og som desentraliserer langt mer av tjenestetilbudet enn det som er tilfelle i dag.

Under «helse og omsorg»:

For å sikre innovasjon og digitalisering og bedre bruk av helsedata vil Arbeiderpartiet:

Oppgradere helsetjenestens digitale grunnmur og ta i bruk brukervennlige løsninger for fagfolk og pasienter.

• Gjøre helsedata trygt tilgjengelig i hele helsetjenesten for å sikre pasientens behandling og medbestemmelse.

Tilrettelegge for økt bruk av helsedata og data fra norske biobanker til kliniske studier og til samarbeid med helseindustrien, på en måte som sikrer offentlig kontroll med dataene.

Kristelig Folkeparti

Under «Et mangfoldig og tilgjengelig kulturliv», «Kulturarv og kulturminnevern»:

Gode arkiv og museer tar vare på det kollektive samfunnsminnet, og disse institusjonene har en viktig demokratisk samfunnsrolle når det gjelder å utvikle og formidle kunnskap om vår historie og samtid.

Kulturminnene og kulturmiljøene vi tar vare på og sikrer for ettertiden er viktige kilder til kunnskap og opplevelser og for utviklingen av lokalsamfunn.

Kristelig Folkeparti vil:

• Føre en bevisst arkivpolitikk for å sikre dokumentasjon om samfunnet som skal kunne brukes til å forstå samtid og fortid, og til å bevare og videreutvikle Norge som rettsstat og demokrati.

Under «Et liberalt demokrati»:

Kristelig folkeparti vil:

• Arbeide for stor grad av åpenhet om maktutøvelse, både i forvaltningen og det politiske systemet.
• Alle offentlige dokumenter skal være tilgjengelige med mindre det er særlige grunner til å unnta for innsyn.
• Legge til rette for at digitaliseringen i samfunnet skal styrke den enkeltes personvern, blant annet ved å gi enkle muligheter for innsyn og kontroll over egne personopplysninger.

Senterpartiet

Under «Samferdsel: Framtidsrettet, norsk infrastruktur»:

Senterpartiet vil:

• Sikre fremdrift i arbeidet med å digitalisere materiale i offentlige og private arkiver.
• Forsterke digitaliseringen i offentlig sektor og videreutvikle sentrale digitale registre og felleskomponenter som Matrikkelen, Folkeregisteret, Enhetsregisteret og Altinn.
• Ha ett enkelt digitalt kontaktpunkt der alle offentlige økonomiske og rettslige krav er samlet, både for privatpersoner, organisasjoner og virksomheter.

Under «Digitalisering»:

Senterpartiet ønsker at offentlige sektor skal være ledende på digitalisering gjennom økt innovasjon god samhandling, brukervennlige løsninger og sammenhengende digitale tjenester. Det er viktig at det legges til rette for at ulike forvaltningsnivåer har digitale løsninger som har høy grad av sømløs integrasjon. Digitale løsninger er viktig for å frigjøre ressurser fra administrasjon som kan brukes på bedre tjenester. Staten må samarbeide tett med leverandører og med kommunal sektor for å legge til rette for større grad av standardisering av offentlige IKT-løsninger.

Under «Kultur og frivillighet: Frivillighet bygger levende lokalsamfunn»:

Kulturarv:

Kulturminner, kulturmiljøer, museer og arkiv er viktige deler av samfunnets kollektive hukommelse. Senterpartiet mener kulturarven best ivaretas gjennom riktig bruk og aktiv forvaltning. Derfor skal samfunnet som helhet ha ansvar for å ta vare på den felles kulturarven, både den materielle og immaterielle.

Miljøpartiet de grønne

Under «Kulturarv»:

De Grønne vil:

• Styrke støtten til museer og arkiver som dokumenterer nasjonale minoriteters historie.
• Ivareta NRK som arkiv- og formidlingsinstitusjon og utvikle et system for årlig registrering og publisering av verk som faller i det fri når vernetiden går ut.

Under «Urfolk og nasjonale minoriteter»:

De Grønne vil:

• Styrke forskning og formidling på urfolk og nasjonale minoriteters historie, språk og kultur i universiteter, museer, arkiver og kulturinstitusjoner.

Under «Medier og offentlighet»:

De Grønne vil:

• At den viktige, statsfinansierte kulturarven i NRKs arkiver må være tilgjengelig for fellesskapet.

Under «Demokrati og inkludering»:

De Grønne vil:

• Utrede en felles digital løsning som gjør det enkelt for innbyggere å få innsyn i alle offentlige dokumenter og saker som ligger til politisk behandling.

Under «Digitalisering»:

De Grønne vil:

• Gjøre alle offentlige data fritt tilgjengelig i strukturert format, så lenge det ikke går utover personvern eller rikets sikkerhet.
• Stille krav til åpenhet om hvordan algoritmer som tar beslutninger som angår den enkelte fungerer, for både offentlige og private virksomheter. Algoritmer må kunne etterprøves for å sikre rettferdig og lovmessig bruk.
• Satse på samordnet utvikling og implementering av felles digitale systemer i flere offentlige tjenester når det er forenlig med personvernhensyn.

Fremskrittspartiet

Under «Arkiv, bibliotek og museer»:

I et kunnskapssamfunn er tilgang på informasjon viktig. Arkiver, biblioteker og museer er gode kilder til kunnskap, men det er en forutsetning at har evne til å omstille seg for å opprettholde en sterk stilling.

Under «Digitalisering»:

Det bør benyttes ett felles innloggingssystem for alle offentlige tjenester.

Sosialistisk venstreparti

Under «Informasjon og data»:

Sosialistisk Venstreparti vil:

• Utvikle en egen statlig skyløsning for lagring av offentlige data. Utvikling og drift av offentlige IKT-tjenester skal være underlagt demokratisk styring, og kritisk viktige IT-tjenester og IT-infrastruktur skal være plassert i Norge.
• Opprettholde og styrke forbudet mot utførsel av arkivdata, slik arkivloven bestemmer. 

Under «Scenekunst, kulturarv, lyd og bilde»:

Sosialistisk Venstreparti vil

• Øke støtten til museer, arkiv og bibliotek som dokumenterer og formidler urfolk, nasjonale og nyere minoriteters historie, kvinners rolle i historien og arbeiderhistorie.
• Legge til rette for digitalisering. Vi vil gi støtte til at større deler av museenes samlinger skal digitaliseres og gjøres tilgjengelige for allmennheten.

Pasientfokus

Ingen treff.

Rødt

Under «Skeiv politikk»:

Rødt vil:

• Sikre bevilgninger til Skeivt Arkiv i Bergen over statsbudsjettet. 

Under «Kultur og medier»:

Rødt vil:

• Styrke arkiver og museer som bevarer lokalhistorie, kvinne- og arbeiderkultur og industri- og urfolkshistorie, så vel som nasjonale og nye minoriteters kulturhistorie.
• Utjevne kjønnsskiller og sørge for sterkere representasjon av kvinner og minoriteter i samlinger på museum, arkiver og i det offentlige rom.
• Sikre bevilgninger til utvikling av digitale tjenester og midler til digitalisering av arkiver, kataloger og materiale i hele biblioteksektoren.
• Øke tilskuddene til digitalisering, modellering og tilgjengeliggjøring av kulturminner.