Skeiv suksess

Universitetsbibliotekaren og lederen av Skeivt arkiv møter oss i lokalene de deler med «Manuskript- og librarsamlingene», litt bortgjemt bak ei trapp i HF-bygget til Universitetet i Bergen. 

Skeivt arkiv, Nasjonalbiblioteket og Nasjonalmuseet var sentrale initiativtakere til å markere at det var 50 år siden avkriminaliseringen av mannlig homofili. At de store nasjonale institusjonene kom til å markere dette, overrasket henne ikke så mye. Rafto ble mer overrasket over at institusjoner uten åpenbart skeivt materiale lette gjennom sine samlinger for å skape egne skeive utstillinger. 

Eksempler på det er Bergen Sjøfartsmuseums utstilling «Skeive sjøfolk» og utstillingen «Polarhistorie på skeiva» på Norges arktiske universitetsmuseum i Tromsø. 

Framgang tross terror 

Avkriminaliseringen i 1972 fikk betydning langt utover det åpenbare, at homofile menn ikke lenger måtte i fengsel hvis de levde ut legningen sin. Det åpnet også opp for at skeive i alle sjatteringer fritt kunne kjempe for egne rettigheter. Denne 50 år lange kampen forandret Norge fra å være et samfunn som fengslet menn som har sex med menn, til å bli et samfunn som tillater ekteskap mellom, og gir adopsjonsrettigheter til, par av samme kjønn. 

Samtidig viste skytingen og drapet av to menn under Pride-feiringen i Oslo 25. juni 2022 at det å være skeiv fortsatt provoserer. 

– Det ga en støkk i oss, og vi måtte vurdere om vi måtte øke sikkerheten. Var vi også et terrormål?

Heidi Rohde Rafto forteller videre at Skeivt arkiv aldri har fått trusler av noe slag. 

Alt materiell fra minnemarkeringene rundt London pub, både minnebrev og prideflagg, er samlet inn og levert til Skeivt arkiv for bevaring. Samlingen skal danne grunnlag for framtidig forskning, for eksempel på hvordan det norske samfunnet i 2022 reagerte på terror mot det homofile miljøet. 

Samling av donasjoner 

Den første ansatte ble ansatt i 2014, og siden den offisielle åpningen 15. april 2015 har Skeivt arkiv økt til sju ansatte i fulle stillinger. Administrativt er arkivet del av «Seksjon for spesialsamlinger» ved Universitetsbiblioteket i Bergen, og kontor, bibliotek, lesesal og utstillingsrom deles med «Manuskript og librarsamlingene».

En stor del av Skeivt arkivs samlinger er basert på donasjoner. Selve grunnmuren består av privatarkivet Kim Friele gav til Universitetet i Bergen i 2013. Siden da er samlingen utvidet med store og små donasjoner fra privatpersoner og organisasjoner. Blant annet har organisasjonen Fri avlevert ikke mindre enn 52 kasser med materiell fra sitt bibliotek. 

Skeivt arkiv skal dokumentere nasjonal skeiv historie. Derfor skal materialet fra alle de små og store homoorganisasjonene som finnes eller har eksistert rundt om i landet, inkluderes i samlingen. 

– Dette har vært organisasjoner som ofte har vært i konflikt med hverandre. Dette er det viktig å få dokumentert, sier Rafto. 

Alt som kan fortelle om skeiv historie, er relevant og interessant. Samlingen består i stor grad av donert materiale. Så langt har ikke Skeivt arkiv kassert noe som helst.

Hjelper forskere og studenter 

– Medieverkstedet ved Universitetsbiblioteket har gjort en kjempejobb med å katalogisere bøker fra Skeivt arkiv sine samlinger. En viktig del av vårt mandat er å kunne tilby eldre skeiv litteratur som ikke er tilgjengelig andre steder, sier hun. 

Bøker, tidsskrift og annet materiell må leses og studeres i lesesalen under oppsyn av en vakt. Denne dagen er lesesalen tom, men ifølge Rafto forskes det stadig mer på norsk skeiv historie. Arkivets ansatte veileder forskere, men også mastergradsstudenter i fag som historie, kulturminnevitenskap og litteraturvitenskap. Mange studenter er tilknyttet UiB, men også studenter fra andre universitet og høgskoler har nytte av materialet som er gjort tilgjengelig hos Skeivt arkiv. 

– Vi har for eksempel hatt besøk av studenter fra NTNU og Universitetet i Oslo, sier hun. 

Akkurat nå er bokhyllene i lokalene til Skeivt arkiv temmelig slunkne. Det skyldes at en stor del av bøkene nylig ble flyttet over til selve Universitetsbiblioteket. Boksamlingen er delt opp, slik at det antikvariske og sjeldne er tilgjengelig på lesesalen hos Skeivt arkiv, mens nyere faglitteratur er tilgjengelig på Bibliotek for humaniora, som har fått en ny «skeiv hylle». 

– Det gjør bøkene lettere tilgjengelig for studenter, forskere og andre interesserte. Biblioteket for humaniora har gode åpningstider seks dager i uka, mens vi på Spesialsamlingene har kortere åpningstider, sier hun. 

En konsekvens av overflyttingen av bøker til Universitetsbiblioteket er at Rafto kan frigjøre plass i magasinet i kjelleren ved å flytte flere bøker, tidsskrift og annet materiell opp til egne besøkslokaler. 

Ut til folket

Tre av de sju ansatte har formidling som en vesentlig del av sine stillinger. De reiser blant annet rundt i landet og holder foredrag og besøker andre bibliotek for å fortelle om skeiv historie eller hjelpe til med å lage utstillinger om skeiv problematikk, sier Rafto. 

Og med skeiv problematikk mener hun mer enn skeiv seksualitet. Skeiv tematikk favner alt som er normbrytende eller kjønnsoverskridende. Et eksempel på det er utstillingen til Norges arktiske polarmuseum i Tromsø. 

– Den dokumenterer hvordan barske, mannlig polarhelter gjør typiske kvinnebeskjeftigelser som å lage mat, sy og vaske klær, sier Rafto. 

Skeiv forskning 

Skeivt arkiv skal nå satse enda mer på forskning. Med en arv fra avdøde Kim Friele i bunn, og toppfinansiering fra Kulturdepartementet, har de sikret finansiering av fire årsverk til et forskningsprosjekt om skeiv historie i Norge.

– Vi har utlyst en treårig postdoktorstilling til dette, sier Rafto. 

Skeiv historie er en viktig del av norsk historie. For å få det fulle bildet er det viktig å få med alle brikker, inkludert alle de små minoritetsbrikkene.

Rafto tror at dokumentasjon av norsk skeiv historie vil være interessant for ikke-skeive. Det viser hvordan samfunnet behandlet en minoritet, hvordan denne minoriteten levde i majoritetssamfunnet, og også hvordan minoriteten levde i indre konflikt med seg selv. Og ikke minst: hvordan den ene rettigheten etter den andre kom på plass, slik at landet som en gang fengslet homofile menn, i dag er blant de aller beste land å leve i for skeive.

Utviklingen i andre land viser at dette ikke er en selvfølge, selv om mange i dag tar rettighetene for gitt.