– Uten Digitalarkivet hadde ikke prosjektet mitt vært mulig

Gjennom flere tiår har Darrud skrevet av, strukturert og analysert data fra ulike primærkilder, bokstav for bokstav. Det er når han kobler sammen de ulike primærkildene, han puster liv i personene og henter frem hendelser fra historiens mørke.

Fra filmruller til digital slektsforskning

Da han startet for over 30 år siden, var kildene festet til filmruller. Han sveivet seg gjennom kirkebøkene, rull for rull. Med Digitalarkivet åpnet en ny dimensjon seg.

– Noe av det første som ble publisert, var folketellingen i 1801. Det var helt fantastisk å få muligheten til å søke på kryss og tvers, sier han og utdyper:

– Kildene er jo som de var da de ble skrevet. De digitale verktøyene jeg legger oppå, åpner for muligheter til å koble sammen informasjon. Digitalarkivet har gitt en tilgjengelighet til primærkilder som er helt fantastisk.

Darrud sammenligner slektsforskning med et puslespill uten noe bilde du skal etterligne. – Du har altfor mange brikker, og samtidig for få. Du mangler gjerne de viktige. Å skrive av skannede originaldokumenter er ok, men det er når man klarer å sortere ut hva som hører sammen i kaoset, at moroa begynner.

SIMT.no

I dag driver Ole Bjørn Darrud nettstedet SIMT.no (Slekt i midtre Telemark), hvor han har samlet sin forskning på familier som levde i midtre Telemark før 1815. Han har skrevet av mer enn 60 000 kirkelige handlinger, 3500 arveskifter, tingbøker, manntall og skattelister.

Hovedvekt er lagt på perioden fra 1600–1815, og flest nedtegnelser er det fra Bø, Lunde, Flåbygd og nå Sauherad. Dataene er strukturert og analysert i en database som inneholder detaljer om flere enn 26 000 personer, 8800 familienavn og 3100 stedsnavn. De fleste detaljene er lenket tilbake til de skannede originaldokumentene i Digitalarkivet.

– Det er helt avgjørende for meg at alt kan etterprøves. Jeg lenker alt tilbake til Digitalarkivet, så folk kan gå inn og se kilden selv, forklarer han.

I databasen han har bygget opp, kan han søke på kryss og tvers og bygge opp personer, familier og stedsnavn. For eksempel kan en person være nevnt i en dåp uten at morens navn er oppført, men senere dukker moren opp ved introduksjon eller i et arveskifte. «Ved introduksjon» er en kirkelig handling etter en fødsel. Det er nedtegnet i kirkebøkene på linje med giftermål/ vigsel, begravelse/ død osv. Kvinnen som har født blir introdusert/ tatt opp i menigheten igjen, fordi barsel i kristendom er en urenhet. I praksis kan man si at det var den tids barselpermisjon. Fra graviditet og til introduksjonen etter fødsel, ble kvinnen sett på som spesielt sårbar og slapp å delta i en del handlinger. Introduksjon er slutten på «permisjonen» og kvinnen er igjen en del av fellesskapet med de plikter det innebærer. 

– Det er i disse krysskoblingene mellom kildene at historiene virkelig begynner å ta form, sier Darrud og legger til: – Men uten Digitalarkivet hadde prosjektet mitt vært steindødt.

Tingbøkene han har skrevet av, er hovedkilden til de fleste av historiene han har plukket frem. – Der finner man kilden til fantastiske historier som beskriver hvordan menneskers liv også den gang var regulert av lover. Lover som reflekterte datidens moral og menneskesyn.

Historier fra fortiden

I tillegg til enkeltpersoners skjebner har Darrud skrevet også mer vitenskapelige artikler som er basert på de store datamengdene han tar ut. Et eksempel er å finne i artikkelen «Budeier i England», som handler om effekten av koppevaksinen. Kopper gjorde alvorlige innhogg i Europas befolkning på 1700-tallet, men man observerte at de engelske budeiene ikke ble alvorlig syke, og klarte å sette det i sammenheng med at de ble eksponert for ku-kopper. Observasjonen førte i sin tur til en vaksine, som ble lovpålagt på starten av 1800-tallet.

– Fra dette tidspunktet, og de neste 30 årene, så eksploderer befolkningsveksten. Folk lever lenger, og barna vokser opp, forteller Darrud. I folketallet kan vi se at folketallet i Sauherad fra 1810 til 1835 økte med 67 prosent, fra 1600 personer til omkring 4000.

– Jeg har gjort forskjellige analyser og kommet til at det er en tydelig sammenheng mellom koppevaksinen og befolkningsøkningen. Det vil si en redusert dødelighet i de aldersgrupper som ble vaksinert. Sånn sett ligger det jo en del historieforskning i dette utover slektsforskningen.

Kritisk til enkelte avskrifter

Selv om Darrud hyller Digitalarkivet, er han også kritisk til enkelte deler av materialet. Spesielt er han skeptisk til noen av avskriftene av kirkebøker, som han mener kan være både feilaktige og mangelfulle.

– For eksempel er søkbare kirkebøker i midtre Telemark etter 1815 hentet fra utenlandske AMF (Ancestry, MyHeritage og FamilySearch). Ofte er både personnavn og stedsnavn feilstavet. Og for gravlagte er alder og bosted utelatt. Amerikanere som prøver å tolke norske husmannsplassnavn … det blir ofte galt. Jeg tør ikke å bruke disse avskriftene, men går heller til originalkilden, sier Darrud. Han kunne ønske seg en noe strengere kildekontroll fra Arkivverket.

Begrenset tilgang på lesesalen

Størst frustrasjon er det likevel ikke Digitalarkivet som skaper, men de etter hvert så begrensede åpningstidene til statsarkivet.

– Det er åpent tirsdager fra 9 til 15. For en som er i full jobb og har dette som en hobby, blir det i praksis umulig å oppsøke arkivet. Jeg skulle ønske det var åpent for eksempel en lørdag i måneden. Jeg savner også en større mulighet til å få hjelp fra dem som er på arkivet til å skanne eller ta bilder av enkeltdokumenter. De må gjerne ta betalt for tjenesten. Men når de har så begrensede åpningstider, burde den digitale dialogen med brukerne bli langt bedre.

Arkivportalen – kun for arkivarer

En god del av de dokumentene som ikke er blitt digitalisert, er å finne i Arkivportalen. Eller rettere sagt, de burde være mulig å finne.

– Arkivportalen har jeg ikke knekt koden på. Den er ikke for amatører som meg. Der skal du være arkivar for å i det hele tatt forstå hva som skjer. Det ender oftest med at jeg sender en mail eller ringer til Kongsberg for å få hjelp. Det ligger et stort forbedringspotensial i å gjøre uskanna dokumenter lettere tilgjengelige for oss glade amatører, sier Darrud.