ARKIVPOLITIKK

Nye partiprogram planlegges

Hva mener partiene om arkiv og dokumentasjonsforvaltning? Hvis de da mener noe.

Publisert Sist oppdatert

Alle politiske partier jobber denne høsten iherdig med nytt partiprogram for 2025–2029. Noen har allerede presentert et førsteutkast, men ikke alle når dette skrives.

Aksess har sett på disse programutkastene, og har også sendt en likelydende epost til de ni store partiene på Stortinget. Høyre og Miljøpartiet De Grønne svarte. Det skal sies at vi ikke har purret, e-posten kan ha havnet i spamfilteret eller det kan være andre gode grunner til at eposten er oversett.

Spørsmål om arkiv

1. Hva er partiets syn på betydningen av arkiv og dokumentforvaltning for offentlig forvaltning og demokratisk åpenhet? Vil dette synet manifestere seg i partiprogrammet?

2. Har partiet planer om å prioritere midler til utvikling og digitalisering av offentlige arkiver, inkludert videreutvikling av Digitalarkivet?

3. På hvilken måte ser partiet for seg å fremme brukervennlige og tilgjengelige digitale løsninger for allmennheten, slik at historiske arkiver og offentlig informasjon kan bli lettere tilgjengelig?

4. En ny arkivlov er på trappene. Den skulle vært i Stortinget denne vårsesjonen, men er utsatt. Hvordan planlegger partiet å følge opp implementeringen av den nye loven, og sikre at de nye kravene til arkivering og dokumentforvaltning blir fulgt?

Høyre svarer 

Høyres Tage Pettersen svarte på eposten, og skriver følgende:

Spm. 1:

Det er svært viktig for Høyre at vi tar vare på nasjonens felles hukommelse. Derfor foreslår vi i utkast til nytt stortingsvalgsprogram blant annet at det utarbeides beredskapsplaner for ivaretagelse av norsk kulturarv i krise og krig.

Arkiv- og dokumentforvaltning for offentlig forvaltning handler om god styring, noe Høyres nye programforslag legger stor vekt på.

Spm. 2:

Vi kan ikke forskuttere behandlingen av vårt alternative budsjett.

Spm. 3:

I vårt førsteutkast foreslår vi at vi skal legge til grunn et hovedprinsipp om at data fra det offentlige skal åpnes når det kan, men skjermes når det må. Personvernet skal respekteres og sikkerhet prioriteres.

Spm. 4:

Vi forventer at ny arkivlov behandles og følges opp på ordinært vis. Da nåværende arkivlov ble vedtatt av Stortinget i 1992, trådte den ikke i kraft før 1. januar 1999. Vi både forventer og krever at det i alle fall går raskere enn den gang.

Miljøpartiet De Grønne svarer

Hildegunn Seip i Miljøpartiet De Grønne svarer slik på eposten:

Spm. 1:

Ja, MDG ser arkiv, innsyn og dokumentforvaltning som helt sentralt i å ha et velfungerende demokrati og en åpen offentlighet, og det gjenspeiles i programutkastet vårt.

Spm. 2:

Ja, vi vil prioritere utvikling og digitalisering av offentlige arkiver, og har blant annet dette punktet i programutkastet: «Utvide bruk av felles digital løsning som gjør det enkelt for innbyggere å få innsyn i alle offentlige dokumenter og saker som ligger til politisk behandling.»

Spm. 3:

Se punkt 2. Vi vil også redusere juridiske barrierer for å åpne og bruke offentlige data.

Miljøpartiet De Grønne vedtok for øvrig en resolusjon om KI tidligere i år, der de bl.a. går inn for «at Norge gjennomfører en digital lovvask for å avdekke hvorvidt eksisterende forskrifter og regelverk er tilstrekkelig utformet for å sikre vårt samfunns verdier i møte med den nye utviklingen. Dette gjelder for eksempel offentlighetsloven og arkivloven».

Hva står i programutkastene?

Førsteutkastene til partiprogrammene skal til høring i løpet av høsten/vinteren. Endelig forslag kommer rundt årsskiftet. Partiprogrammene vedtas deretter på partienes landsmøter på vårparten.

I de publiserte forslagene til partiprogram har vi søkt på ordene arkiv, dokument og digital, og hentet ut treff som er relevante for arkiv- og dokumentforvaltning. 

Høyre

Høyre vil

  • bruke kun-én-gang-prinsippet, slik at innbyggere og bedrifter ikke trenger å sende inn samme informasjon til det offentlige mer enn én gang.
  • bekjempe digitalt utenforskap gjennom å tilby hjelp, alternativer og ha godt designede løsninger.
  • stimulere til økt bruk av KI i offentlig forvaltningen, blant annet gjennom bruk av offentlige anskaffelser.
  • bruke felles IT-standarder i stat, fylke og kommune for å øke mulighetene for samhandling.

Miljøpartiet de grønne

Kulturarv

  • Sikre finansiering av museer og arkiver som dokumenterer nasjonale minoriteters historie.
  • Ivareta NRK som arkiv- og formidlingsinstitusjon og utvikle et system for årlig registrering og publisering av verk som faller i det fri når vernetiden går ut.

Urfolk og nasjonale minoriteter

  • Styrke forskning og formidling på urfolk og nasjonale minoriteters historie, språk og kultur i universiteter, museer, arkiver og kulturinstitusjoner.

Demokrati

  • Sikre at alle som utøver samfunnsoppgaver på vegne av det offentlige eller som mottar mye støtte omfattes av offentlighetsloven, forvaltningsloven og arkivloven.
  • Utvide bruk av felles digital løsning som gjør det enkelt for innbyggere å få innsyn i alle offentlige dokumenter og saker som ligger til politisk behandling.

Kristelig Folkeparti

KrF lanserer utkast til partiprogram i november.

Senterpartiet

Digitalisering:

  • Sikre fremdrift i arbeidet med å digitalisere materiale i offentlige og private arkiver.
  • Forsterke digitaliseringen i offentlig sektor og videreutvikle sentrale digitale registre og felleskomponenter som Matrikkelen, Folkeregisteret, Enhetsregisteret og Altinn.

Arbeiderpartiet

En offentlig sektor for fremtiden:

  • Sikre at digitale løsninger som det oVentlige lager, kan benyttes på tvers av sektorer

Digitalisering for alle:

  • Digitalisere offentlig sektor på en måte som gjør at innbyggerne opplever at offentligheten er der for dem, og leverer sømløse tjenester som møter deres behov
  • Styrke Datatilsynets regulatoriske sandkasse for digital innovasjon

Venstre

Ingen relevante treff i utkast til partiprogram

Sosialistisk Venstreparti

Ingen relevante treff i utkast til partiprogram

Fremskrittspartiet

Ikke publisert utkast ennå.

Rødt

Profittfri velferd:

  • Felles velferd kan ikke være forretningshemmeligheter. Kommersielle velferdsaktører som leverer tjenester til det offentlige må omfattes av offentlighetsloven, arkivloven og forvaltningsloven, slik at offentligheten, tillitsvalgte og pårørende kan ha fullt innsyn i hvordan ressursene brukes

Kulturvern og kulturformidling:

  • Styrke arkiver og museer som bevarer lokalhistorie, kvinne- og arbeiderkultur og industri- og urfolkshistorie, så vel som nasjonale og nye minoriteters kulturhistorie.
  • Sikre bevilgninger til utvikling av digitale tjenester og midler til digitalisering av arkiver, kataloger og materiale i hele biblioteksektoren.

Mer ytringsfrihet:

  • Styrke innsynsretten gjennom Offentlighetsloven ved å innskrenke mulighetene til å unnta enkeltdokumenter og sammenstillinger offentlighet. Alle instanser som er omfattet av loven, må ta i bruk søkbare digitale løsninger, med forhåndspublisering av dokumenter, for å gjøre innsynsretten reell.

Digitalpolitikk:

  • Opprette en statlig skytjeneste som en del av den grunnleggende digitale infrastrukturen i offentlig sektor, inkludert maskinvaren og programvaren som kreves for å drifte de digitale tjenestene i offentlig sektor. En slik statlig skytjeneste skal være tilgjengelig for alle statlige, kommunale og fylkeskommunale virksomheter.
  • At det på områder hvor kommuner og offentlige instanser har samme behov for en digital tjeneste, skal lages felles løsninger som kan tas i bruk på tvers i stedet for at de utvikler tjenester parallelt eller kjøper inn hver for seg i markedet, etter modell av hva som er gjort for einnsyn.no
Powered by Labrador CMS